4.13 Sikring av barn i bil

Revisjon 2023: Alena Høye, TØI

Foto: Shutterstock

Barn som sitter i baksetet, har i gjennomsnitt 25 prosent lavere skaderisiko enn barn som sitter i forsetet. Forskjellen er enda større for barn under to år (-37 prosent). Risikoen for å bli drept er 70 prosent lavere i baksetet enn i forsetet for barn under to år. Forskjellene gjelder både med og uten bruk av barnesikring.

På hvilken plass på baksetet barn sitter, har ikke vist seg å påvirke skaderisikoen totalt sett, men barn i midtsetet har i gjennomsnitt 19 prosent lavere risiko for å bli drept.

Barn som er korrekt sikret, har i gjennomsnitt 58 prosent lavere risiko for å bli skadd i en ulykke enn usikrede barn; for barn under to år er risikoen 85 prosent lavere. Virkningen er større når man bruker bakovervendt barnestol enn forovervendt barnestol og når sikringsutstyret brukes korrekt enn når det brukes feil. Barnesikring har betydelig større effekt enn bilbelter for barn hvor dette er anbefalt.

Påbud om bruk av barnesikring har vist seg å øke andelen barn som er sikret, men ikke nødvendigvis hvor mange som er sikret korrekt, og det reduserer andelen barn som blir skadd eller drept i ulykker.

Problem og formål

Barn i bil som ikke er fastspent eller sikret på annen måte, har stor risiko for å bli skadet når de er involvert i ulykker (Benedetti et al., 2019; Nordisk Trafikksikkerhetsråd, 1984). De kan også være en fare for personer i forsetet (Bose et al., 2013; Mayrose et al., 2005).

Antall barn under 10 år som ble skadd eller drept som passasjerer i en personbil i trafikkulykker i årene 2011-2021 i Norge, var i gjennomsnitt 73,4 per år. I 2001-2010 var det 223,4. Det betyr at antallet har gått ned med 67 prosent. Det totale antall skadde og drepte har i den samme perioden gått ned med 53 prosent. Dvs. at antall skadde og drepte har gått mer ned blant barn enn blant andre personer i personbil.

Andelen av alle skadde og drepte i personbil som ble drept eller hardt skadd, har vært omtrent uendret over tid på 5,8 prosent blant barn i alderen 0-4 år og 5,5 prosent blant barn i alderen 5-9 år. Når man ser alle personer i personbiler under ett, var andelen drepte og hardt skadde 8,8 prosent i 2001-2010 og 7,5 prosent i 2011-2021. Disse tallene viser at skadegraden i gjennomsnitt er lavere blant barn, men den har ikke gått ned over tid som på andre personer i personbiler.

Også studier fra andre land viser at barn har mindre risiko enn voksne for å bli skadd ved trafikkulykker når de er passasjer i personbiler (Norin et al., 1978; Norin et al., 1980; Nordisk Trafikksikkerhetsråd, 1984; Mayrose & Priya, 2008; Durbin et al., 2015).

Sikringsutstyr for barn i bil skal holde barnet på plass i setet slik at det ved nedbremsing og i ulykker ikke slynges mot interiøret eller ut av bilen. Utstyret skal kunne absorbere bevegelsesenergi uten å påføre barnet betydelige skader. Det skal også være lett å bruke og lett å bruke riktig. Påbud om sikring av barn i bil skal redusere antall skadde barn ved å sørge for at en høy andel av dem er sikret.

Beskrivelse av tiltaket

Med sikring av barn i bil menes her følgende tiltak:

Valg av sitteplass i bilen for barn
Sikring av barn med barnestol og / eller bilbelte
Påbud om sikring av barn i bilen.

Påbud om sikring av barn i bil er i Norge gitt i «Forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn». Barnesikringsutstyret må monteres slik det står beskrevet i bruksanvisningen og være godkjent etter ECE-regulativ ECE R 44-04 eller ECE R 129 (i-Size).

Trygg trafikk oppsummerer hvilket sikkerhetsutstyr som er påbudt:

Baby/små barn: Bakovervendt sikring er påbudt opptil 9 kg eller 15 måneder, avhengig av type godkjenning). Barn skal ikke transporteres i bakovervendt barnestol i forsete der det er airbag, med mindre denne er deaktivert.
Barn under 135 cm: Godkjent barnesikringsutstyr som er riktig i forhold til barnets vekt og høyde.
Barn 135-150 cm: Godkjent barnesikringsutstyr dersom slikt utstyr er tilgjengelig i bilen.
Større barn:

For øvrig skal barn under tre år ikke transporteres i biler uten bilbelter (veteranbiler) og barn over tre år skal ikke transporteres i forsete i biler uten bilbelte. Det er førers ansvar at barnet til enhver tid er riktig sikret.

Typer sikringsutstyr: Man kan skille mellom tre ulike typer barnesikring (Trygg Trafikk, Statens vegvesen, Politiet, 2019):

Babystol: Opptil 15 måneder / 13 kg; monteres bakovervendt.
Småbarnstol: 6 måneder – fem år; kan monteres for- og bakovervendt, bakovervendt anbefales opptil minst fire år
Beltestol: Opptil ca. 150 cm i kombinasjon med vanlig bilbelte.

I empiriske studier skiller man ofte mellom:

Barnestol (Child restraint seat): Dette tilsvarer omtrent baby- og småbarnstol
Beltestol (Booster seat): Dette tilsvarer beltestol; det kan være en stol (med rygg) eller kun en sittepute.

Bruk av barnesikringsutstyr: Før sikring av barn i bil ble påbudt i Norge i 1988, var under 50 prosent av barn i bil sikret med bilbelte eller barnestol. Denne andelen har økt betraktelig etter at barnesikringsutstyr ble påbudt.

I årene 1999 til 2005 var andelen barn som var sikret med barnesikringsutstyr / bilbelte, ifølge Statens vegvesens tilstandsundersøkelser:

94-97 prosent blant de minste barn (0 til 3 år)
84-93 prosent blant større barn (4 til 14 år)
67-87 prosent blant barn over 14 år.

Tallene viser at andelen barn som er sikret, går ned med økende alder. Tilstandsundersøkelsene gir ikke informasjon om hvor mange barn som er lovlig sikret da feil bruk av barnesikringsutstyr ikke fanges opp av undersøkelsene.

Også studier fra andre land viser at bruk og riktig bruk av barnesikringsutstyr går ned med økende alder (f.eks. Findlay et al., 2019, USA; Li et al., 2020, USA; Sauber-Schatz et al., 2015, USA).

Bakovervendt sikring: Tilstandsundersøkelser som er gjort i Norge av Trygg trafikk og IF skadeforsikring siden 2010 viser at andelen barn opptil tre år som er sikret bakovervendt, har økt fra 20 prosent i 2010 til 64 prosent i 2019. I 2019 var andelen som var sikret bakovervendt:

92 prosent blant ettåringer
72 prosent blant toåringer
39 prosent blant treåringer.

Også i andre land (Sverige, USA, England og Australia) er bruken av barnesikringsutstyr for små barn på rundt 90 til 95 prosent (Amundsen, 2004; Anund et al., 2003; US Department of Transportation, 2004).

Bruk av feilmontert sikringsutstyr: En norsk studie som ble gjennomført i forbindelse med vanlige trafikkontroller på veger med fartsgrense på 70 km/t eller høyere (Naess et al., 2013; Skjerven-Martinsen et al., 2013), viste at 38 prosent av 1260 barn i alderen 0-15 år var sikret med feilmontert barnesikringsutstyr. I 24 prosent av tilfellene ble feilmonteringen vurdert som alvorlig. Andelen feilbruk var størst blant barn i alderen 4-7 år hvor hyppigste årsak var feil føring av beltet. Andelen alvorlig feilbruk var størst blant de minste barn. Ingen av barna i denne studien var helt usikret. I tillegg ble det observert at 24 prosent av alle barn satt i biler hvor løse gjenstander ville ha utgjort en fare ved en ulykke.

I studier fra andre land varierer andelen feilbruk av sikringsutstyr for barn fra 15 til 80 prosent (Decina & Lococo, 2005; Arbogast et al., 2004; Amundsen, 2004; Anund et al., 2003; Decina et al., 1997). Vanlige feil er blant annet at selene ikke er godt nok strammet inn, at de ligger over barnets hals eller under armene, og at stolen ikke er forankret riktig til bilsete.

Virkning på ulykkene

Sitteplass i bilen: Baksete vs. forsete

Følgende undersøkelser har sammenlignet skaderisikoen mellom bak- og forsetet i bilen:

Nielsen, 1974 (Danmark)
Williams & Zador, 1977 (USA)
Norin, Saretok, Jonasson & Samuelsson, 1978 (Sverige)
Dalmotas, Dance, Gardner et al, 1984 (Canada)
Kahane, 1986 (USA)
Tingvall, 1987 (Sverige)
Agran, Castillo & Winn, 1992 (USA)
Braver et al., 1998 (USA)
Petridou et al., 1998 (USA)
Berg et al., 2000 (USA)
Smith & Cummings, 2004 (USA)
Durbin et al., 2005 (USA)
Lennon et al., 2008 (USA)
Mayrose & Priya, 2008 (USA)
Arbogast, Kallan & Durbin, 2009 (USA)
Nance et al., 2010 (USA)
Olsen et al., 2010 (USA)
Huang et al., 2011 (USA)
Ma et al., 2012 (USA)
Durbin et al., 2015 (USA)
Romano & Kelley-Baker, 2015 (USA)
Sauber-Schatz et al., 2015 (USA)
Daskal et al., 2018 (Israel)
Takahashi et al., 2018 (Japan)

Sammenlagte resultater er vist i tabell 4.13.1. Betydningen av en rekke potensielt relevante faktorer er undersøkt med meta-regresjon. Disse er diskutert nedenfor.

Tabell 4.13.1: Forskjeller i skaderisiko mellom sitteplass bak i bilen (i forhold til foran i bilen).

	Prosent endring av skaderisiko
Aldersgruppe	Skadegrad	Beste anslag	Usikkerhet i virkning
Baby (0-1 eller 0-2 år)	Skadd vs. ikke skadd	-37	(-56; -11)
	Drept/hard skadd vs. ikke skadd	70-	(-85; -41)
Barn (opptil 18 år, ikke baby)¹	Skadd vs. ikke skadd	-25	(-30; -19)
Alle aldersgrupper ²	Skadd vs. ikke skadd	-31	(-44; -15)

¹ Basert på resultater for ulike aldersgrupper mellom ett og 18 år
² Basert på resultater som gjelder alle aldersgrupper.

Aldersgrupper: Forskjellen i skaderisikoen mellom bak- og forsete er størst for de yngste barn (opptil ett år).

Plassering i bak- istedenfor i forsetet reduserer skaderisikoen med 37 prosent for barn under ett år og med 25 prosent for barn over ett år. Det er ingen signifikante forskjeller mellom ulike aldersgrupper mellom ett og 18 år, resultatene for aldersgrupper over ett år er derfor slått sammen i tabellen.

Studier som har sett på alle aldersgruppene under ett, har sammenlagt funnet en reduksjon i skaderisikoen på 31 prosent.

Skadegrad: Det er ingen systematiske forskjeller mellom ulike skadegrader. For barn under ett år er det likevel funnet en langt større forskjell for risikoen for å bli drept eller hardt skadd enn for risikoen for å bli skadd (alle skadegrader). Resultatene for de minste barn er imidlertid kun basert på to studier (Lennon et al., 2008; Ma et al., 2012) og resultatene er svært heterogene. De sammenlagte resultatene i tabellen gjelder alle skadegradene.

Med vs. uten bilbelte/barnesikring: Det er ikke funnet signifikante forskjeller og resultatene som gjelder med og uten bilbelte eller barnesikring er derfor slått sammen.

Metode: Det er ingen signifikante forskjeller mellom studier med og uten kontroll for andre faktorer.

Når studien er gjennomført: Det er ingen systematiske forskjeller mellom studier fra før 2000 og studier fra 2000 eller senere. En studie som har undersøkt biler i ulike aldre, har heller ikke funnet noen effekt av bilenes alder (Arbogast et al., 2009).

En annen studie viser derimot at risikoen for å bli drept i baksetet, er høyere i nyere bilmodeller enn i eldre modeller (Durbin et al., 2015). Dette gjelder kun personer som bruker bilbelte eller barnesikring og modellårene som er sammenlignet, er 2000-2002, 2003-2006 og 2007-2014. Siden mange av studiene som ligger til grunn for resultatene i tabell 4.13.1 er eldre, kan de estimerte risikoreduksjonene for baksetepassasjerer være noe høyere enn man vil kunne finne for nyere biler.

Sitteplass i bilen: Midtsete vs. utside på baksetet

De følgende studiene har sammenlignet skaderisikoen blant barn som sitter i midten vs. ytterst i baksetet i bilen:

Braver et al., 1998 (USA)
Howard et al., 2004 (USA)
Lund, 2005 (USA)
Mayrose & Priya, 2008 (USA)

Virkningene som ble funnet for skaderisikoen i midten vs. ytterst i baksetet er oppsummert i tabell 4.13.2.

Tabell 4.13.2: Forskjeller i skaderisiko mellom midtsete og ytterste seter på baksetet.

	Prosent endring av skaderisiko
Plassering	Skadegrad	Beste anslag	Usikkerhet i virkning
Midtsete bak vs. venstre/høyre bak	Skadd vs. ikke skadd	+5	(-10; +23)
	Drept vs. ikke drept	-19	(-25; -14)
	Drept vs. ikke drept i sidekollisjon	-25	(-56; +30)
Midtsete bak vs. side som blir truffet	Drept vs. ikke drept i sidekollisjon	-53	(-66; -36)
Midtsete bak vs. motsatt side	Drept vs. ikke drept i sidekollisjon	+21	(+9; +35)

Resultatene viser at risikoen for å bli skadd, er omtrent uendret i midtsetet i forhold til de ytterste setene bak. Dette resultatet er basert på kun én studie (Lund, 2005) som har undersøkt skader blant barn opptil fem åt. Virkningen er ikke statistisk signifikant, verken for høyre eller venstre baksete, men har motsatt fortegn (+14 prosent for venstre og -3 prosent for høyre baksete; tabell 4.13.2 viser sammenlagt effekt for venstre og høyre side).

Risikoen for å bli drept er 19 prosent lavere i midten enn på de ytterste setene. Dette resultatet er basert på to studier (Mayrose & Priya, 2008: alle aldre; Braver et al., 1998: barn 0-12 år). Braver et al. (1998) fant en større virkning for barn som er sikret (-27 prosent) enn for barn som er usikret (-14 prosent).

Risikoen for å bli drept, gitt at man er involvert i en sidekollisjon hvor den egne bilen blir truffet i siden, er redusert med 53 prosent i midtsetet redusert i forhold til setet på den siden hvor bilen ble truffet, og 21 prosent høyere enn i setet på motsatt side. Sammenlagt er risikoen i midtsetet 25 prosent lavere. Disse resultatene er basert på studien til Howard et al. (2004).

Norsk ulykkesstatistikk fra 1983-1999 viser at andelen av alle drepte og hardt skadde i personbiler som ble truffet av et annet kjøretøy eller objekt i den høyre siden, var 6 prosent, mens andelen som truffet i den venstre siden var 8 prosent. Andelen av alle skadde og drepte som ble drept eller hardt skadd, var 7 prosent høyere på høyre side enn i midten og 11 prosent høyere på venstre side enn i midten i baksetet. Sammenlignet med den høyre siden er risikoen 3,6 prosent høyere på den venstre siden. Fra senere år foreligger ikke informasjon om kollisjonspunktet.

Sikring av barn med barnestol og / eller bilbelte

Det er funnet 54 studier som har undersøkt hvordan sikring av barn med barnestol og / eller bilbelte påvirker skaderisikoen i ulykker:

Williams & Zador, 1977 (USA)
Melvin, Stalnaker & Mohan, 1978 (USA)
Norin & Andersson, 1978 (Sverige)
Norin, Saretok, Jonasson & Samuelsson, 1978 (Sverige)
Scherz, 1979 (USA )
Norin, Nilsson-Ehle, Saretok & Tingvall, 1980 (Sverige)
Dalmotas, Dance, Gardner, et al, 1984 (Canada)
Wagenaar, 1985 (USA)
Kahane, 1986 (USA)
Aldman, Gustafsson, Nygren & Tingvall, 1987 (Sverige)
Carlsson, Holmgren & Norin, 1987 (Sverige)
Partyka, 1988 (USA)
Langwieder & Hummel, 1989 (Tyskland)
Petridou et al., 1998 (USA)
Berg et al., 2000 (USA)
Valent et al., 2002 (USA)
Arbogast et al., 2004 (USA)
Durbin et al., 2005 (USA)
Brown et al., 2006 (USA)
Chen et al., 2006 (USA)
Elliott et al., 2006 (USA)
Garcia-Espana & Durbin, 2006 (USA)
Henary et al, 2007 (USA)
Du et al., 2008 (USA)
Lee et al., 2008 (USA)
Lennon et al., 2008 (USA)
Mayrose & Priya, 2008 (USA)
Arbogast, Durbin, Cornejo et al., 2009 (USA)
Elliott et al., 2009 (USA)
Farmer et al., 2009 (USA)
Rice & Anderson, 2009 (USA)
Rice, Anderson & Lee, 2009 (USA)
Olsen et al., 2010 (USA)
Sivinski, 2010 (USA)
Huang et al., 2011 (USA)
Schlottenhauer et al., 2011 (USA)
House et al., 2012 (USA)
Ma et al., 2012 (USA)
Wheatley et al., 2012 (Australia)
Ma et al., 2013 (USA)
Skjerven-Martinsen et al., 2014 (Norge)
Mitchell et al., 2015 (Australia)
Romano & Kelley-Baker, 2015 (USA)
Sauber-Schatz et al., 2015 (USA)
Anderson et al., 2017 (USA)
McMurry et al., 2018 (USA)
Park et al., 2018 (Korea)
Benedetti et al., 2019 (USA)
Findlay et al., 2019 (USA)
Huang et al., 2019 (USA)
Pitt et al., 2021 (Canada)
Fix et al., 2022 (USA)
Parenteau & Viano, 2022 (USA)
Urrechaga et al., 2022 (USA)

Tabell 4.13.2 viser sammenlagte resultater. Resultatene er slått sammen for ulike typer sikringsutstyr som er sammenlignet med enten usikrede barn eller andre former for sikring.

Alder: Resultatene vises separat for barn under ett år (baby) og større barn. Mellom ulike aldersgrupper over ett år er det ingen systematiske forskjeller. Det kan ikke tolkes slik at barn i ulike aldre ikke trenger ulike former for sikring. Bl.a. er det blant de yngste barn langt flere som sitter bakovervendt, mens ingen større barn sitter bakovervendt.

Skadegrad: Resultatene i tabell 4.13.3 skiller ikke mellom ulike skadegrader. De fleste resultatene gjelder risikoen for å bli skadd (sammenlignet med risikoen for å ikke blir skadd i en ulykke). Noen resultater gjelder risikoen for å bli drept eller alvorlig skadd.

Tabell 4.13.3: Virkninger av sikring av barn i bil på barns skaderisiko som bilpassasjer. Prosent endring av skaderisiko.

		Baby (0-1 eller 0-2 år)		Barn*
Type sikring	Sammenlignet med	Effekt	Usikkerhet	Effekt	Usikkerhet
Barnesikring	Usikret	-75	(-80; -67)	-58	(-62; -54)
Barnesikring	Bilbelte			-21	(-27; -15)
Bakovervendt barnesikring	Usikret			-85	(-93; -67)
Bakovervendt barnesikring	Forovervendt	-43	(-54; -29)
Riktig bruk av barnesikring	Feil sikring	-21	(-63; +68)	-31	(-41; -19)
Bilbelte	Usikret			-57	(-65; -48)
Feil bilbeltebruk	Usikret			-47	(-55; -37)
Bilbelte, riktig bruk	Feil bilbeltebruk			-17	(-42; +19)

* Basert på resultater som gjelder ulike aldersgrupper mellom 1 og 18 år.

Barnesikring: Barn som er sikret med barnesikring, har langt lavere skaderisiko enn usikrede barn. Dette gjelder alle aldersgrupper, men virkningen er større for barn under ett år (-75 prosent) enn når for aldersgruppene over ett år (-58 prosent). Her er alle typer barnesikring slått sammen, dvs. både forovervendte og bakovervendte barneseter og beltestoler. Resultatene skiller heller ikke mellom riktig og feil sikring (men se punktene om bakovervendt sikring og om riktig vs. feil bruk nedenfor).

I de fleste tilfellene er det brukt barnesikringsutstyr som er hensiktsmessig for den aktuelle aldersgruppen. Som nevnt kan man derfor ikke tolke resultatet for barn i alle aldre slik at alle typer barnesikringsutstyr kan forventes å ha samme effekt i alle aldersgrupper.

En studie som ikke inngår i resultatene i tabell 4.13.1, viser i kollisjonsforsøk at barn kan få mer alvorlige skader, især hodeskader, i bilstoler som er festet med bilbelte enn i bilstoler som er festet med ISOFIX (Kapoor et al., 2011).

Bakovervendt barnesikring: Blant barn under ett år er virkningen på skaderisikoen i gjennomsnitt betydelig større for bakovervendt sikring enn for forovervendt sikring (-43 prosent).

Blant barn i alle aldre reduserer bakovervendt sikring (sammenlignet med ingen sikring) skaderisikoen med 85 prosent. Det er i hovedsak barn som prinsipielt kan sitte bakovervendt, som er sammenlignet mellom bakovervendt og ingen sikring.

En australsk studie viser i kollisjonsforsøk med seter som kan monteres både for- og bakovervendt, at feil sikring (for løst belte, løst feste på toppen mv.) har større effekt ved forovervendt enn ved bakovervendt sikring (Whyte et al., 2022).

Riktig vs. feil bruk av barnesikring: Barn som er riktig sikret, har lavere skaderisiko enn barn som er sikret feil (-21 prosent for baby; -31 prosent for alle aldersgrupper sett under ett). Feil sikring omfatter både feil bruk av riktig type sikringsutstyr og bruk av feil utstyr (dvs. utstyr som ikke er hensiktsmessig eller tillatt for den aktuelle aldersgruppen).

Typiske feil ved bruk av barnesikring er at beltene sitter for løst eller er ført feil (f.eks. skulderbelte under armen eller bak ryggen) (O’Neil et al., 2009; Skjerven-Martinsen et al., 2011)

En studie som ikke inngår i resultatene i tabell 4.13.1, viser at forskjellen i skaderisikoen er større mellom sikrede og usikrede barn enn mellom feilsikrede og usikrede barn (Sylvester et al., 2021). Også her er skaderisikoen lavest for barn som er sikret korrekt.

En norsk studie av 27 barn som var innblandet i 15 alvorlige ulykker (Skjerven-Martinsen et al., 2011), viser at de aller fleste barn som ble drept eller alvorlig skadd (14 av 15 barn), var sikret feil. Blant de uskadde barn var det ingen med sikkerhetsrelaterte feil på barnesikringen.

Bilbelte: Bilbelte medfører en omtrent like stor skadereduksjon som barnesikring i forhold til ingen sikring (-57 prosent). Dette resultatet kan imidlertid ikke direkte sammenlignes med resultatet for barnesikring, da det i større grad er eldre barn som er sikret med bilbelte, mens det i hovedsak er mindre barn som er sikret med barnesikring. Resultatet kan derfor ikke tolkes slik at bilbelte har like stor effekt som barnesikring blant barn innenfor en (yngre) aldersgruppe.

Også for feil bruk av bilbelte ble det funnet store reduksjoner av skaderisikoen (-47 prosent). «Feil bruk» betyr her at det er feil type sikringsutstyr som er brukt (alle resultatene gjelder barn under seks år). Selv om dette viser at det er bedre å sikre små barn med bilbelte enn ikke i det hele tatt, kan resultatet ikke tolkes slik at det er forsvarlig å sikre barn under seks år bare med bilbelte.

Resultatet som viser at riktig bruk av bilbelte reduserer skaderisikoen med 17 prosent i forhold til feil bruk, er basert på én studie som er basert på barn i alderen 8-12 år og som var sikret enten korrekt eller feil (f.eks. skulderbelte under armene) med bilbelte (Garcia-Espana & Durbin, 2006).

Metodologiske faktorer: I en metaregresjonsanalyse er det ikke funnet systematiske forskjeller mellom studier som har og som ikke har kontrollert for andre faktorer. Studier som har kontrollert for andre faktorer, har i hovedsak kontrollert for barnets alder og i noen tilfeller også for bl.a. sitteposisjon i bilen, fører-, kjøretøy- og ulykkesrelaterte faktorer.

Det er likevel mulig at den skadereduserende virkningen av barnesikringsutstyr er overestimert. Bl.a. har ingen av studiene kontrollert for førernes (eller foreldrenes) holdninger eller kjøreatferd. Barn som ikke er lovlig sikret, kan tenkes å ha foreldre som generelt er mindre sikkerhetsbevisste og å ha en mer risikabel kjøremåte enn foreldre av barn som er lovlig sikret (Lee et al., 2012). Empiriske studier viser at barn som ikke er lovlig sikret, oftere har en fører som kjører med promille eller som ikke bruker bilbelte (Huang et al., 2016, 2019; Lee et al., 2019; Roynard et al., 2014; Sauber-Schatz et al., 2015; Schlotthauer et al., 2011). Usikrede barn sitter også oftere i eldre biler (Lee et al., 2019) og barn i midtsete bak i bilen er oftere usikret enn barn som sitter ytterst i baksetet (Huang et al., 2019).

Påbud om sikring av barn i bil

Virkninger av påbudt bruk av barnesikringsutstyr på antall skadde eller drepte barn er undersøkt av:

Lawless & Siani, 1984 (USA)
Guerin & MacKinnon, 1985 (USA)
Wagenaar, 1985 (USA)
Wagenaar, Webster & Maybee, 1987 (USA)
Evans & Graham, 1990 (USA)
Elvik, 1995 (Norge)
Rock, 1996 (USA)
Farmer et al., 2009 (USA)
Pressley et al., 2009 (USA)
Sun et al., 2010 (USA: New York)
Eichelberger et al., 2012 (USA)
Mannix et al., 2012 (USA)
Brubacher et al., 2016 (Canada)
Nazif-Muñoz & Nikolic, 2018 (Serbia)
Nazif-Muñoz, Blank-Gommel & Shor, 2018 (Isreael)
Nazif-Muñoz, Nandi & Ruiz-Casares, 2018 (Chile)
Nazif-Muñoz et al., 2019 (Brazil)

Resultatene er oppsummert i tabell 4.13.4.

Tabell 4.13.4: Virkningen av påbudt bruk av barnesikringsutstyr på barns skaderisiko i bil i målgruppen for påbudet. Prosent endring av skaderisiko.

	Prosent endring av skaderisiko
Studier	Skadegrad	Beste anslag	Usikkerhet i virkning
Før 2000	Skadd	-15	(-16; -14)
	Drept	-28	(-44; -8)
Etter 2000	Skadd	-9	(-13; -5)
	Drept	-14	(-20; -7)

Resultatene typer på at påbudt bruk av barnesikringsutstyr reduserer antall skadde og drepte barn.

I Norge var nedgangen i antall skadde barn i bil fra 1983-87 (før påbud) til 1989-93 (etter påbud) på omtrent 17 prosent (-22; -11), når førere brukes som kontrollgruppe (Elvik, 1995). Gjennomsnittlig andel sikrede barn økte fra 42 prosent i før-perioden til 82 prosent i etter-perioden.

Skadegrad: For antall drepte barn er det gjennomgående funnet større effekter enn for antall skadde barn (tabell 4.13.3). Studier som har rapportert resultater for ulike skadegrader, viser også at virkningen er større for mer alvorlige skader.

Endringer over tid: Resultatene i tabell 4.13.3 tyder på at virkningen har vært større i de eldre studiene (fra før 2000). Dette kan ha to mulige forklaringer. For det første har de eldre studiene i mindre grad kontrollert for forstyrrende variabler og dette kan ofte bidra til at virkninger blir overestimert. For det andre kan effekten ha vært mindre i senere år da bruken av barnesikringsutstyr generelt har økt over tid, også der det ikke har vært påbudt. Dermed kan potensialet for ytterlige reduksjon ha vært mindre i de senere studiene.

Bruk og korrekt bruk av barnesikring: Studier som har undersøkt hvordan påbudt bruk av barnesikringsutstyr, påvirker bruken av slikt utstyr, er oppsummert av Sartin et al. (2021) i en systematisk litteraturgjennomgang. Resultatene bygger på studier fra fem ulike land: USA (ni studier), Canada (fire studier), Australia (tre studier), Chile (to studier) og New Zealand (en studie).

De fleste studiene viser at bruken av de påbudte typer barnesikringsutstyr øker etter innføringen av nye lover. Studier fra Australia viser i tillegg at andelen barn som sitter i baksetet istedenfor i forsetet, økte etter innføringen av en ny lov om barnesikring som bl.a. inneholder krav om at barn under syv år skal sitte i baksetet (Bailey et al., 2012).

Resultatene som gjelder korrekt bruk av barnesikring spriker. De fleste studiene viser at korrekt bruk av barnsikringsutstyr øker. Dette er imidlertid i hovedsak basert på selvrapporterte data. Noen studier fant derimot uendret lave andeler av barn som er sikret korrekt, især når foreldrene har lav utdannelse eller inntekt (Brixey et al., 2010, 2011; Gunn et al., 2007).

Flere studier viser at lover som spesifiserer hvordan barn skal sikres i bilen, øker andelen forsvarlig sikrede barn (Lennon, 2012; Winston et al., 2007; Zaza et al., 2001). Det ble funnet økninger av antall korrekt sikrede barn på mellom 5 og 40 prosent.

Virkninger i ulike målgrupper: Flere studier viser at påbudt bruk av barnesikringsutstyr har mindre effekt blant barn av foreldre med lav inntekt (Brixey et al., 2011; Pressley et al., 2009), blant svarte i USA (Gunn et al., 2007) og blant ikke-hvite i Brasil (Nazif-Muñoz et al., 2019).

Informasjon og opplæring

Virkningen av ulike informasjons- og opplæringstiltak for bruk av barnesikring er undersøkt i en litteraturgjennomgang av Glerum et al. (2019). Det er funnet 35 studier. Sammenlagt viser disse at informasjons- og opplæringstiltak som regel fører til økt kunnskap. Virkningen på atferd, dvs. andel barn som sikres korrekt, spriker derimot mellom studiene. Det betyr at informasjon og opplæring kan føre til at flere barn sikres riktig, men at det ikke alltid er tilfelle.

Virkning på framkommelighet

Det er ikke dokumentert noen virkning på framkommelighet av å sikre barn i bil eller av påbud om dette.

Virkning på miljøforhold

Det er ikke dokumentert noen virkning på miljøforhold av å sikre barn i bil eller av påbud om dette.

Kostnader

Priser for ulike typer barnesikringsutstyr per 2013 er oppgitt nedenfor. Priser på bilbelter er ikke oppgitt, da dette er standardutstyr.

Bilstol (bakovervendt; 0-13 kg): 2000-4000 kr.
Bilstol (bak- og fremovervendt; opptil 25 kg): 2500-4500 kr.
Bilstol (fremovervendt, barn festes bed bilbelte; opptil 36 kg): 800-3900 kr.

Nytte-kostnadsvurderinger

Det er gjort en forenklet nytte-kostnadsanalyse for å vise omtrent hvor mange skader blant barn som årlig unngås pga. bruk av lovlig barnesikringsutstyr, hvor mye penger som omtrent må brukes for å oppnå dagens nivå av bruk av sikringsutstyr og hvor stor den samfunnsøkonomiske nytten av den skadereduserende virkning av barnesikringsutstyr er.

Nytten er beregnet under følgende forutsetningene: I årene 2008-2012 var det blant barn i alderen 0 til 10 år i gjennomsnitt per år 10,4 som ble drept, 8,2 som ble hardt skadd og 258,4 som ble lett skadd (gjelder kun barn som var passasjerer i lette kjøretøy). Det forutsettes at lovpålagt bruk av barnesikringsutstyr reduserer risikoen for å bli drept med 40 prosent, risikoen for å bli hardt skadd med 35 prosent og risikoen for lettere skader med 20 prosent. Andelen som bruker lovpålagt barnesikringsutstyr er 95 prosent. Under disse forutsetningene er det årlige antall unngåtte drepte 6,4, antallet unngåtte hardt skadde er 4,1 og antallet unngåtte lett skadde er 60,6. Med ulykkeskostnader på 30,22 mill. kr. per drept, 10,59 mill. kr. per hardt skadd og 0,614 mill. kr. per lett skadd er de samlede sparte samfunnsøkonomiske ulykkeskostnadene 273,1 mill. kr. Forutsetter man at nytten er lavere (-35% drepte, -30% hardt skadde, -10% lett skadde) er de samlede sparte samfunnsøkonomiske ulykkeskostnadene 201,8 mill. kr. Forutsetter man enda lavere nytte (-20% drepte, -15% hardt skadde og ingen virkning på lettere skader) er de sparte samfunnsøkonomiske ulykkeskostnadene 88,2 mill. kr.

Kostnadene for sikringsutstyr er beregnet under følgende forutsetningene: Det er ca. 50.000 barn i hver alder fra 0-10 (11 aldersgrupper: 0-åringer, ettåringer, …) som kjøper tre barneseter per barn i hele perioden hvor barnet er mellom 0 og 10 år, og hvert barnesete antas å koste 2000 kr. Under disse forutsetningene brukes det årlige ca. 27,3 mill. kr. på barnesikringsutstyr.

Regnestykket tyder på at kostnadene ved bruk av barnesikringsutstyr trolig er atskillig lavere enn nytten. Dette gjelder selv om man beregnet nytten med langt mindre virkninger av lovpålagt barnesikringsutstyr.

Formelt ansvar og saksgang

Initiativ til tiltaket

Den enkelte bileier kan selv montere sikringsutstyr for barn i bil. Montering må være i samsvar med monteringsanvisningen som følger produktet.

Formelle krav og saksgang

Godkjenning av og krav til barnesikringsutstyr er spesifisert i kjøretøyforskriften, kapittel 43. Bruk av bilbelter og barnesikringsutstyr er regulert i forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn (se avsnitt Beskrivelse av tiltaket).

Ansvar for gjennomføring av tiltaket

Fører av motorvogn er ansvarlig for at passasjerer under 15 år bruker sikringsutstyr. Fører kan straffeforfølges når slike passasjerer er usikret, jf. forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker. Kontroller av påbudet utføres av politiet og Statens vegvesen. Politiet kan ilegge prikkbelastning jf. forskrift om prikkbelastning og forenklet forelegg jf. forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker. Forelegget er i dag på 3250 kr (2023). Statens vegvesen kan anmelde overtredelser til politiet for ileggelse av sanksjoner etter de nevnte forskrifter.

Referanser

Agran, P. F., D. N. Castillo & D. G. Winn. (1992). Comparison of motor vehicle occupant injuries in restrained and unrestrained 4- to 14-years-olds. Accident Analysis and Prevention, 24, 349-355.

Aldman, B., Gustafsson, H., Nygren, Å. & Tingvall, C. (1987) Child restraints. A pros¬pective study of children as car passengers in road traffic accidents with respect to restraint effectiveness. Acta Paediatrica Scandinavica, Supplement 339, 1987, paper II (reprinted in Tingvall, 1987).

Amundsen, A. H. (2004). Sikring av barn i bil. Evaluering av et informasjons- og kontrollprosjekt i seks fylker. Transportøkonomisk institutt. Oslo. TØI rapport 732/2004.

Anderson, D. M., Carlson, L. L., & Rees, D. I. (2017). Booster seat effectiveness among older children: evidence from Washington State. American journal of preventive medicine, 53(2), 210-215.

Anund, A., Falkmer, T., Forsman, Å. et al. (2003). Child safety in cars – Literature Review. VTI Report 489A, Swedish National Road and Transport Research Institute (VTI), Linköping.

Arbogast, K. B., Kallan, M. J., & Durbin, D. R. (2009). Front versus rear seat injury risk for child passengers: evaluation of newer model year vehicles. Traffic injury prevention, 10(3), 297-301.

Arbogast, K.B., Durbin, D.R., Cornejo, R.A. et al. (2004). An evaluation of the effectivness of forward facing child restraint systems. Accident Analysis and Prevention, 36, 585-589.

Bailey, M., Lennon, A., & Haworth, N. (2012). Effects of changes to child car restraint legislation in Australia on seating position and restraint use. In TRB 91st Annual Meeting Compendium of Papers DVD (pp. 1-19). Transportation Research Board/National Academy of Sciences.

Benedetti, M., Klinich, K. D., Manary, M. A., & Flannagan, C. A. (2019). Factors affecting child injury risk in motor-vehicle crashes. Stapp car crash journal, 63, 195-211.

Berg, M. D., L. Cook, H. M. Corneli, D. D. Vernon and J. M. Dean (2000). Effect of Seating Position and Restraint Use on Injuries to Children in Motor Vehicle Crashes. Pediatrics 105(4): 831.

Bose, D., Arregui-Dalmases, C., Sanchez-Molina, D., Velazquez-Ameijide, J., & Crandall, J. (2013). Increased risk of driver fatality due to unrestrained rear-seat passengers in severe frontal crashes. Accident Analysis & Prevention, 53, 100-104.

Braver, E. R., Whitfield, R., & Ferguson, S. A. (1998). Seating positions and children’s risk of dying in motor vehicle crashes. Injury Prevention, 4(3), 181-187.

Brixey, S. N., Corden, T. E., Guse, C. E., & Layde, P. M. (2011). Booster seat legislation: does it work for all children?. Injury prevention, 17(4), 233-237.

Brixey, S., Ravindran, K., & Guse, C.E. (2010). Legislating child restraint usage-Its effect on self-reported child restraint use rates in a central city. J Safety Res., 41(1), 47-52.

Brown, J., McCaskill, M., Henderson, M., et al. (2006). Serious injury is associated with suboptimal restraint use in child motor vehicle occupants. J. Paediatr. Child Health 42 (6), 345–349.

Carlsson, G., J. Holmgren & H. Norin. (1987). The child in the Volvo car. Proceedings (VTI-report 332A, 214-236) of Roads and Traffic Safety on Two Continents, 9-11 September, Gothenburg, Sweden.

Chen, I. G., Durbin, D. R., Elliott, M. R., Senserrick, T., & Winston, F. K. (2006). Child passenger injury risk in motor vehicle crashes: a comparison of nighttime and daytime driving by teenage and adult drivers. Journal of safety research, 37(3), 299-306.

Dalmotas, D.J., Dance, D.M., Gardner, W.T. et al. (1984). Current Activities in Canada Relating to the Protection of Children in Automobile Accidents. SAE Paper 840529. SAE Report P-141, Advances in Belt Restraint Systems: design, performance and usage. Society of Automotive Engineers, Warrendale, Pa.

Daskal, Y., Alfici, R., Givon, A., Peleg, K., Olsha, O., Kessel, B., … & Weiss, M. (2018). Evaluation of differences in injury patterns according to seat position in trauma victims survived traffic accidents. Chinese journal of traumatology, 21(5), 273-276.

Decina, L.E. & Knoebel, K.Y. (1997). Child safety seat misuse patterns in four states. Accident Analysis and Prevention, 29, 125-132.

Decina, L.E. & Lococo, K.H. (2005). Child restraint system use and misuse in six states. Accident Analysis and Prevention, 37, 583-590.

Du, W., Hayen, A., Bilston, L., Hatfield, J., Finch, C., & Brown, J. (2008). Association between different restraint use and rear-seated child passenger fatalities: a matched cohort study. Archives of pediatrics & adolescent medicine, 162(11), 1085-1089.

Durbin, D.R., Chen, I., Smith, R., Elliott, M.R., & Winston, F.K. (2005). Effects of seating position and appropriate restraint use on risk of injury to children in motor vehicle crashes. Pediatrics, 115, 305-309.

Elliot, M.R., Kallan, M.J., Durbin, D.R. & Winston, F.K. (2006). Effectiveness of child safety seat vs seat belt in reducing risk for death in children in passenger vehicle crashes. Archives of Pediatrics & Adolescent Medicine, 160, 617-621.

Elliott, M. R., Durbin, D. R., & Winston, F. K. (2009). A propensity score approach to estimating child restraint effectiveness in preventing mortality. Statistics and its interface, 2(4), 437.

Elvik, R. (1995). An analysis of official economic valuations of traffic accident fatalities in 20 motorized countries. Accident Analysis and Prevention, 27, 237-247.

Farmer, P., Howard, A., Rothman, L., et al., (2009). Booster seat laws and child fatalities: a case–control study. Inj. Prev. 15 (5), 348–350.

Findlay, B. L., Melucci, A., Dombrovskiy, V., Pierre, J., & Lee, Y. H. (2019). Children after motor vehicle crashes: restraint utilization and injury severity. Journal of pediatric surgery, 54(7), 1411-1415.

Fix, J., Redding, E. M., Fliss, M. D., Harmon, K. J., Schiro, S. E., & Waller, A. E. (2022). Database selection matters: A case study in child restraint use and injury patterns using North Carolina motor vehicle traffic crash report and trauma registry data. Traffic Injury Prevention, 1-7.

García-España, J. F., & Durbin, D. R. (2008). Injuries to belted older children in motor vehicle crashes. Accident Analysis & Prevention, 40(6), 2024-2028.

Glerum, K. M., Zonfrillo, M. R., Fleisher, L., & McDonald, C. C. (2019). Systematic review of child restraint system interventions (2007–2018). Traffic injury prevention, 20(8), 866-872.

Gunn, V.L., Phillippi, R.M., & Cooper, W.O. (2007). Improvement in booster seat use in Tennessee. Pediatrics, 119(1).

Henary, B., Sherwood, C. P., Crandall, J. R., Kent, R. W., Vaca, F. E., Arbogast, K. B., & Bull, M. J. (2017). Retraction: Car safety seats for children: rear facing for best protection.

House, D.R., Huffman, G., Walthall, J.D.H. (2012). Emergency department transport rates of children from the scene of motor vehicle collisions: do booster seats make a difference? Pediatr. Emerg. Care 28 (11), 1211–1214

Howard, A., Rothman, L., McKeag, A. M., Pazmino-Canizares, J., Monk, B., Comeau, J. L., … & German, A. (2004). Children in side-impact motor vehicle crashes: seating positions and injury mechanisms. Journal of Trauma and Acute Care Surgery, 56(6), 1276-1285.

Huang, P., Kallan, M. J., O’Neil, J., Bull, M. J., Blum, N. J., & Durbin, D. R. (2011). Children with special physical health care needs: restraint use and injury risk in motor vehicle crashes. Maternal and child health journal, 15(7), 949-954.

Huang, Y. Y., Liu, C., & Pressley, J. C. (2019). Restraint use and injury in forward and rear-facing infants and toddlers involved in a fatal motor vehicle crash on a U. S. Roadway. Injury epidemiology, 6(Suppl 1), 28.

Huang, Y., Liu, C., & Pressley, J. C. (2016). Child restraint use and driver screening in fatal crashes involving drugs and alcohol. Pediatrics, 138(3).

Kahane, C. J. (1986). An Evaluation of Child Passenger Safety. The Effectiveness and Benefits of Safety Seats. Report DOT HS 806 890. US Department of Transportation, National Highway Traffic Safety Administration, Washington DC.

Kapoor, T., Altenhof, W., Snowdon, A., Howard, A., Rasico, J., Zhu, F., & Baggio, D. (2011). A numerical investigation into the effect of CRS misuse on the injury potential of children in frontal and side impact crashes. Accident Analysis & Prevention, 43(4), 1438-1450.

Langwieder, K. & T. Hummel. (1989). Children in Cars – Their Injury Risks and the Influence of Child Protection. Proceedings, Volume 1 (39-49), of Twelfth International Technical Conference on Experimental Safety Vehicles, May 29-June 1, Gothenburg, Sweden.

Lee, G., Pope, C. N., Nwosu, A., McKenzie, L. B., & Zhu, M. (2019). Child passenger fatality: Child restraint system usage and contributing factors among the youngest passengers from 2011 to 2015. Journal of safety research, 70, 33-38.

Lee, K. C., Shults, R. A., Greenspan, A. I., Haileyesus, T., & Dellinger, A. M. (2008). Child passenger restraint use and emergency department–reported injuries: A special study using the National Electronic Injury Surveillance System–All Injury Program, 2004. Journal of safety research, 39(1), 25-31.

Lennon, A. J. (2012). Has increasing the age for child passengers to wear child restraints improved the extent to which they are used? Results from an Australian focus group and survey study. Vulnerable Groups & Inclusion, 3.

Lennon, A., Siskind, V., & Haworth, N. (2008). Rear seat safer: seating position, restraint use and injuries in children in traffic crashes in Victoria, Australia. Accident Analysis & Prevention, 40(2), 829-834.

Li, A., Shen, S., Nwosu, A., Ratnapradipa, K. L., Cooper, J., & Zhu, M. (2020). Investigating traffic fatality trends and restraint use among rear-seat passengers in the United States, 2000-2016. Journal of safety research, 73, 9–16.

Lund, U. J. (2005). The effect of seating location on the injury of properly restrained children in child safety seats. Accident Analysis & Prevention, 37(3), 435-439.

Ma, X., Griffin, R., McGwin, G., Allison, D. B., Heymsfield, S. B., He, W., & Zhu, S. (2013). Effectiveness of booster seats compared with no restraint or seat belt alone for crash injury prevention. Academic emergency medicine, 20(9), 880-887.

Ma, X., Layde, P., & Zhu, S. (2012). Association between child restraint systems use and injury in motor vehicle crashes. Academic Emergency Medicine, 19(8), 916-923.

Mayrose, J., & Priya, A. (2008). The safest seat: effect of seating position on occupant mortality. Journal of safety research, 39(4), 433-436.

Mayrose, J., Jehle, D., Hayes, M., Tinnesz, D., Piazza, G., & Wilding, G. E. (2005). Influence of the unbelted rear‐seat passenger on driver mortality:“the backseat bullet”. Academic emergency medicine, 12(2), 130-134.

McMurry, T. L., Arbogast, K. B., Sherwood, C. P., Vaca, F., Bull, M., Crandall, J. R., & Kent, R. W. (2018). Rear-facing versus forward-facing child restraints: an updated assessment. Injury prevention, 24(1), 55-59.

Melvin, J. W., R. L. Stalnaker & D. Mohan. (1978). Protection of Child Occupants in Automobile Crashes. SAE Technical Paper 780904. Printed in Proceedings of Twenty-Second Stapp Car Crash Conference, October 24-26, Ann Arbor, Michigan.

Mitchell, R. J., Bambach, M. R., Foster, K., & Curtis, K. (2015). Risk factors associated with the severity of injury outcome for paediatric road trauma. Injury, 46(5), 874-882.

Naess, P. A., Hansen, T. B., Staff, T., & Stray-Pedersen, A. (2013). Observational study of child restraining practice on Norwegian high-speed roads: restraint misuse poses a major threat to child passenger safety. Accident Analysis & Prevention, 59, 479-486.

Nance, M. L., Kallan, M. J., Arbogast, K. B., Park, M. S., Durbin, D. R., & Winston, F. K. (2010). Factors associated with clinically significant head injury in children involved in motor vehicle crashes. Traffic injury prevention, 11(6), 600-605.

Nazif-Muñoz, J. I., Nandi, A., & Ruiz-Casares, M. (2019). Protecting only white children: the impact of child restraint legislation in Brazil. Journal of Public Health, 41(2), 287-295.

Nielsen, K. R. (1974). Børn i biler. En undersøkelse udført ved Retsmedicinsk Institut Århus Universitet. RFT-notat 128. Rådet for Trafiksikkerhedsforskning, København.

Nordisk Trafikksikkerhetsråd. (1984). Sikring av voksne og barn i personbilers bakseter. En beregning av virkningen av alternative bestemmelser. NTR-rapport 37. Nordisk Ministerråd, Oslo.

Norin, H. & B. Andersson. (1978). Kan barn använda bilbälte? Göteborg, AB Volvo Personvagnar, Trafikolycksforskningen, Göteborg.

Norin, H., Nilsson-Ehle, A., Saretok, E. & Tingvall, C. (1980). Injury – reducing effect of seat belts on rear seat passengers. Volvo Car Corporation and The Swedish Road Safety Office, Göteborg and Borlänge.

Norin, H., Saretok, E., Jonasson, K. & Samuelsson, S. (1978) Barnet i Volvobilen. Om Volvos forskning för ökad barnsäkerhet. Göteborg, AB Volvo Personvagnar, Göteborg.

O’Neil, J., Daniels, D. M., Talty, J. L., & Bull, M. J. (2009). Seat belt misuse among children transported in belt-positioning booster seats. Accident Analysis & Prevention, 41(3), 425-429.

Olsen, C. S., Cook, L. J., Keenan, H. T., & Olson, L. M. (2010). Driver seat belt use indicates decreased risk for child passengers in a motor vehicle crash. Accident Analysis & Prevention, 42(2), 771-777.

Parenteau, C. S., & Viano, D. C. (2022). Serious-to-fatal injury to second-row occupants in rear impacts using 1994–2020 field data. Traffic injury prevention, 1-5.

Park, G. J., Ro, Y. S., Do Shin, S., Song, K. J., Hong, K. J., & Jeong, J. (2018). Preventive effects of car safety seat use on clinical outcomes in infants and young children with road traffic injuries: A 7-year observational study. Injury, 49(6), 1097-1103.

Partyka, S. C. (1988). Papers on Adult Seat Belts – Effectiveness and Use. Report DOT HS 807 285. US Department of Transportation, National Highway Traffic Safety Administration, Washington DC.

Petridou, E., Skalkidou, A., Lescohier, I., & Trichopoulos, D. (1998). Car restraints and seating position for prevention of motor vehicle injuries in Greece. Archives of disease in childhood, 78(4), 335-339.

Pitt, T. M., Howard, A. W., HubkaRao, T., & Hagel, B. E. (2021). The effectiveness of booster seat use in motor vehicle collisions. Accident Analysis & Prevention, 159, 106296.

Pressley, J. C., Trieu, L., Barlow, B., & Kendig, T. (2009). Motor vehicle occupant injury and related hospital expenditures in children aged 3 years to 8 years covered versus uncovered by booster seat legislation. Journal of Trauma and Acute Care Surgery, 67(1), S20-S29.

Rice, T. M., Anderson, C. L., & Lee, A. S. (2009). The association between booster seat use and risk of death among motor vehicle occupants aged 4–8: a matched cohort study. Injury Prevention, 15(6), 379-383.

Rice, T.M., & Anderson, C.L. (2009). The effectiveness of child restraint systems for children aged 3 years or younger during motor vehicle collisions: 1996 to 2005. Am J Public Health 2009;99(2):252–7.

Romano, E., & Kelley-Baker, T. (2015). Child passengers injured in motor vehicle crashes. Journal of safety research, 52, 1-8.

Sartin, E. B., Lombardi, L. R., & Mirman, J. H. (2021). Systematic review of child passenger safety laws and their associations with child restraint system use, injuries and deaths. Injury prevention, 27(6), 577-581.

Sauber-Schatz, E. K., Thomas, A. M., & Cook, L. J. (2015). Motor vehicle crashes, medical outcomes, and hospital charges among children aged 1–12 years—Crash Outcome Data Evaluation System, 11 states, 2005–2008. Morbidity and Mortality Weekly Report: Surveillance Summaries, 64(8), 1-32.

Scherz, R. G. (1979). Epidemiology of Childhood Motor Vehicle Related Accidents. SAE Technical Paper 791013. Printed in Proceedings (291-305) of Twenty-Third Stapp Car Crash Conference, October 17-19, 1979, Warrendale, PA, Society of Automotive Engineers, San Diego, California.

Schlotthauer, A. E., Guse, C. E., Brixey, S., Corden, T. E., Hargarten, S. W., & Layde, P. M. (2011). Motor vehicle crashes associated with alcohol: child passenger injury and restraint use. American journal of preventive medicine, 40(3), 320-323.

Sivinski, R. (2010). Booster seat effectiveness estimates based on CDS and state data (No. HS-811 338).

Skjerven-Martinsen, M., Naess, P. A., Hansen, T. B., Gaarder, C., Lereim, I., & Stray-Pedersen, A. (2014). A prospective study of children aged< 16 years in motor vehicle collisions in Norway: Severe injuries are observed predominantly in older children and are associated with restraint misuse. Accident Analysis & Prevention, 73, 151-162.

Skjerven-Martinsen, M., Naess, P. A., Hansen, T. B., Rognum, T. O., Lereim, I., & Stray-Pedersen, A. (2011). In-depth evaluation of real-world car collisions: fatal and severe injuries in children are predominantly caused by restraint errors and unstrapped cargo. Traffic injury prevention, 12(5), 491-499.

Skjerven-Martinsen, M., Naess, P. A., Hansen, T. B., Staff, T., & Stray-Pedersen, A. (2013). Observational study of child restraining practice on Norwegian high-speed roads: restraint misuse poses a major threat to child passenger safety. Accident Analysis & Prevention, 59, 479-486.

Smith, K. M., & Cummings, P. (2004). Passenger seating position and the risk of passenger death or injury in traffic crashes. Accident Analysis & Prevention, 36(2), 257-260.

Takahashi, H., Fujita, T., Nakahara, S., & Sakamoto, T. (2018). Seating position and patterns of severely injured body parts among child passengers in motor vehicle crashes: Japan as a distinct case. International journal of injury control and safety promotion, 25(4), 427-432.

Tingvall, C. (1987). Children in cars. Some aspects of the safety of children as car passengers in road traffic accidents. Acta Paediatrica Scandinavica, Supplement 339. Almqvist og Wiksell, Stockholm and Göteborg.

Trygg trafikk, Politiet og Statens vegvesen (2019). Sikring av barn i bil. https://www.tryggtrafikk.no/wp-content/uploads/2019/05/Barn-i-bil_veilder_nettversjon.pdf.

Urrechaga, E. M., Cioci, A. C., Allen, M. K., Saberi, R. A., Gilna, G. P., Turpin, A. G., … & Thorson, C. M. (2022). Improper restraint use in pediatric patients involved in motor vehicle collisions. Journal of surgical research, 273, 57-63.

US Department of Transportation. (2004). Misuse of Child Restrains. DOT HS 809 671. US Department of Transportation, Washington DC.

Valent, F., McGwin Jr, G., Hardin, W., Johnston, C., & Rue III, L. W. (2002). Restraint use and injury patterns among children involved in motor vehicle collisions. Journal of Trauma and Acute Care Surgery, 52(4), 745-751.

Wagenaar, A. C. (1985). Mandatory Child Restraint Laws: Impact on Childhood Injuries Due to Traffic Crashes. Journal of Safety Research, 16, 9-21

Wheatley, J., Wilson, K., Cass, D., Manglick, P., Duflou, J., Bilston, L. E., & Brown, J. (2012). Risk factors for serious injury to child occupants 0-3 years in motor vehicle crashes. In Australasian College of Road Safety Conference 2012, Sydney, New South Wales, Australia.

Whyte, T., Kent, N., Bilston, L. E., & Brown, J. (2022). Comparative performance of rearward and forward-facing child restraint systems with common use errors: Effect on crash injury risk for a 1-year-old occupant. Traffic injury prevention, 23(2), 91-96.

Williams, A. F. & P. Zador. (1977). Injuries to children in automobiles in relation to seating location and restraint use. Accident Analysis and Prevention, 9, 69-76.

Winston, F. K., Kallan, M. J., & Elliott, M. R. (2007). Effect of booster seat laws on appropriate restraint use by children 4 to 7 years old involved in crashes. Archives of Pediatrics & Adolescent Medicine, 161, 270-275.

Zaza, S., Sleet, D. A., & Thompson, R. S. (2001). Task force on community preventive services. Reviews of evidence regarding interventions to increase use of child safety seats. American Journal of Preventive Medicine, 21, 31-47.