10.8 Trafikksikkerhetsrevisjon og -inspeksjon

Utforming av offentlige veger, trafikkregulering og vegvedlikehold bygger i de fleste land, også i Norge, på et omfattende sett av normaler, retningslinjer og veiledninger. Ett av formålene med disse er å ivareta hensynet til trafikksikkerheten. For å ta hensyn til nyeste kunnskap om hvordan ulike vegelementer, trafikkregulering og vedlikehold påvirker trafikksikkerheten blir disse håndbøkene jevnlig revidert. Likevel inneholder de fleste vegplaner sikkerhetsmangler (Gerlach, 2016) og det hender at nye veger blir utpekt som spesielt ulykkesbelastet kort tid etter åpning. Årsaker til dette kan være blant annet:

• Retningslinjene er ikke oppdatert med ny kunnskap om trafikksikkerhet eller er kompromisser mellom motstridende formål (f.eks. trafikksikkerhet og frmekommelighet)
• Retningslinjene blir ikke fulgt
• Det er gjort kompromisser mellom sikkerhet og andre målsettinger (f.eks. prosjektkostnader, miljøkrav, framkommelighet)
• Trafikkomgivelser, trafikkmengde eller føreratferd endrer seg etter at vegen er åpnet.

Trafikksikkerhetsrevisjon og -inspeksjon har til formål «å sørge for at nye og eksisterende veg- og trafikksystem utformes eller utbedres i henhold til gjeldende krav, slik at det ikke oppstår ulykker med drepte eller hardt skadde trafikanter. Det er også viktig at den systematiske gjennomgangen av infrastrukturen ivaretar universell utforming og framkommelighet for gående og syklende» (Statens vegvesens håndbok V720, 2021)..

I Norge er krav til trafikksikkerhetsrevisjon og -inspeksjon beskrevet i Statens vegvesens håndbok V720 «Trafikk­sikkerhets­revisjoner og -inspeksjoner» (Statens vegvesen, 2021):

• Trafikksikkerhetsrevisjon skal gjennomføres i forbindelse med planlegging og gjennomføring av alle nye vegprosjekter som Statens vegvesen har ansvaret for.
• Trafikksikkerhetsinspeksjoner gjøres på eksisterende veg. En trafikksikkerhetsinspeksjon kan ha ulike formål og ta for seg ulike tema.

Tilsvarende tiltak med lignende målsetting og fremgangsmåte finnes også i andre land (Cardoso et al., 2007; Elvik, 2010; Matena et al., 2007). I begynnelsen av 1990-årene ble trafikksikkerhetsrevisjon tatt i bruk bl.a. i Danmark og Storbritannia. Norge fulgte etter noen år senere. I dag gjør man trafikksikkerhetsrevisjoner bl.a. i de fleste europeiske land, Australia og i flere av delstatene i USA (Jørgensen et al., 1995; Brownfield, 1996; Matena et al., 2005a; Lutschounig et al., 2005; Elvik, 2010; Statens vegvesen, 2014). Også land i Asia og Afrika tar i økende grad i bruk trafikksikkerhetsrevisjoner og inspeksjoner.

Det er stor variasjon mellom ulike land i hvorvidt, når og hvor trafikksikkerhetsrevisjoner og -inspeksjoner er obligatoriske (ETSC, 2005; Varhelyi et al., 2019).

Hvordan trafikksikkerhetsrevisjon og -inspeksjon gjennomføres varierer også mellom land, men hovedtrekkene er som regel relativt like. Dette er nærmere beskrevet i nasjonale håndbøker og veiledere (i Norge: Statens vegvesens håndbok V720). Slike håndbøker og veiledere inneholder ofte sjekklister over faktorer som må undersøkes. Mange land, inklusive Norge, krever standardiserte kurs og attestering for den som gjennomfører trafikksikkerhetsrevisjon og -inspeksjon.

Trafikksikkerhetsrevisjon

Trafikksikkerhetsrevisjon er ifølge den norske veilederen (V720) et tiltak som benyttes for planlegging og gjennomføring av nye vegprosjekter og skal gjennomføres i fire trinn (tabell 10.8.1):

Tabell 10.8.1. Trinn i trafikksikkerhetsrevisjon ifølge V720.

Dermed tilsvarer en trafikksikkerhetsrevisjon i Norge definisjonen ifølge EU-direktivet 2008/96/EC som sier at en trafikksikkerhetsrevisjon en «uavhengig, detaljert, systematisk og teknisk sikkerhetssjekk av design og utforming av alle trinn i vegutbyggingsprosjekter fra planlegging til tidlig bruksfase».

I andre land gjøres trafikksikkerhetsrevisjoner i omtrent de samme trinnene som i Norge: Planlegging, forberedelse, detaljplanlegging, før vegen åpnes og kort tid etter at vegen er åpnet (Matena et al., 2007).

Trafikksikkerhetsinspeksjon

Trafikksikkerhetsinspeksjon er ifølge den norske veilederen (V720) «en grundig og systematisk gjennomgang av et vegnett med støtte i vegnormaler, veiledere, sjekklister og ulykkesdata. Befaring og bildebefaring av strekningen er vesentlig». Hovedformålet er å skaffe et plangrunnlag og å prioritere tiltak.

Dette tilsvarer definisjonen ifølge EU-direktivet 2008/96/EC av en trafikksikkerhetsinspeksjon som en «regulær periodisk kontroll av egenskaper og mangler som av sikkerhetsgrunner krever vedlikeholdstiltak».

En trafikksikkerhetsinspeksjon kan gjøres regelmessig, f.eks. annethvert til hvert fjerde år, eller som reaksjon på spesifikke sikkerhetsproblemer (Cardoso et al., 2007).

Trafikksikkerhetsinspeksjoner kan ha ulike formål og vektlegge ulike temaer; se tabell 10.8.2 for eksempler.

Tabell 10.8.2. Eksempler på temaer i trafikksikkerhetsinspeksjoner (fra V720):

Grunnlagsdata for trafikksikkerhetsinspeksjoner kan være bl.a. kartmateriale, trafikkdata, ulykkesdata, informasjon om driftsrutiner mv. I tillegg er befaring vesentlig.

Typiske funn ved trafikksikkerhetsinspeksjoner på eksisterende veg er (Statens vegvesen, 2019; Elvik, 2006):

• Farlig sideterreng: Farlige sidehindre (stolper, kummer, trær mv.), fjellskjæring, grøfter, høye eller bratte skråninger
• Rekkverk: Farlig rekkverksavslutning, for kort, for lavt eller unormert rekkverk
• Kryss, avkjørsler og gangfelt med feil utforming
• Tiltak for gående og syklende: Manglende anlegg eller dårlig vedlikehold av anlegg for gående / syklende.

Typiske funn ved trafikksikkerhetsinspeksjoner med spesielt fokus på motorsykler er i stor grad relatert til risikoen for utforkjøringsulykker (Nabors et al., 2016):

• Høye vegkanter og/eller manglende vegskulder
• Linjeføring og tverrfall, især sammensatte kurver, manglende kontinuitet
• Sand eller grus på vegen
• Farlig sideterreng
• Faktorer ved omgivelsene som bl.a. lysforhold (blending).

Selv om trafikksikkerhetsrevisjon og -inspeksjon anbefales og brukes i mange land, finnes det relativt få undersøkelser hvor man har forsøkt å tallfeste hvordan tiltakene påvirker antall ulykker.

Trafikksikkerhetsrevisjon

Studier som har undersøkt virkningen på antall ulykker av trafikksikkerhetsrevisjon er:

Surrey Country Council 1994 (Storbritannia)
Jørgensen et al. 1995 (Danmark)
BASt, 2002 (Tyskland)
ETSC, 2005 (flere land)
Nabors et al., 2012 (USA)
Olsen et al., 2013 (Danmark)
Sørensen et al., 2013 (Danmark)

Tabell 10.8.3 sammenfatter funnene fra de studiene som har forsøkt å estimere effekten. De eldste undersøkelsene har funnet at trafikksikkerhetsrevisjon reduserer antall ulykker med opptil 50-70%, mens nyere studier for det meste finner en noe lavere effekt på 10-20%. Det er naturlig at effekten vil avta over tid, som følge av forbedret trafikksikkerhetskunnskap.

Med utgangspunkt i en litteraturstudie, en egen evalueringsstudie og sammenligning med effekter av lignende tiltak konkluderer Olsen et al. (2013) med at en ulykkesreduksjon på 10-20% er mest troverdig. Dette må tolkes som en effekt av de endringene som gjøres som følge av en trafikksikkerhetsrevisjon. En trafikksikkerhetsrevisjon i seg selv, uten at den følges opp med tiltak, vil neppe ha noen effekt på antall ulykker.

Tabell 10.8.3: Virkning av trafikksikkerhetsrevisjon på antall ulykker (kronologisk rekkefølge; kilder: Se tekst).

Trafikksikkerhetsinspeksjon

Det er kun funnet én empirisk studie som har undersøkt virkningen av trafikksikkerhetsinspeksjoner på antall ulykker (FHWA, 2006). Én del av studien er gjort på 300 spesielt ulykkesbelastede steder i New York. Resultatene viser en nedgang av antall ulykker på mellom 20 og 40%. En annen del av den samme studien i South Carolina viste at trafikksikkerhetsinspeksjoner førte til en reduksjon av antall ulykker på mellom 13 og 23%. Rapporten inneholder for lite informasjon om studien og tiltakene for å vurdere hvorvidt resultatene er pålitelige og generaliserbare.

Trafikksikkerhetsrevisjon og -inspeksjon

Trafikksikkerhetsrevisjon og -inspeksjon kan i tillegg til de konkrete sikkerhetseffektene også ha langsiktige, generelle positive effekter som f.eks. forbedret trafikksikkerhetspraksis og -kunnskap blant vegingeniører, forbedrede standarder for vegbygging, større fokus på trafikksikkerhet samt bedre prosesser for planlegging og bygging av veganlegg (ETSC, 2005; Katkus, 2012; Olsen et al., 2013).

Noen studier har oppsummert anbefalinger for gjennomføring av trafikksikkerhetsrevisjon og/eller -inspeksjon. Anbefalingene er i ulike grader basert på erfaringer og / eller empiriske studier:

• Obligatorisk gjennomføring: Obligatorisk gjennomføring av trafikksikkerhetsrevisjoner vil ofte være en fordel da vegplaner som regel inneholder noen sikkerhetsmangler (Gerlach, 2016). Også trafikksikkerhetsinspeksjoner kan med fordel være obligatoriske, især ved vegarbeid, med de aller fleste land ikke har eksplisitte krav om trafikksikkerhetsinspeksjon ved vegarbeid (Atkinson et al., 2014).
• Tidlig gjennomføring: Trafikksikkerhetsrevisjoner kan være mer effektive når de gjennomføres tidligst mulig (Matena et al., 2005)
• Risikofaktorer og tiltak: Trafikksikkerhetsinspeksjoner må være rettet mot kjente risikofaktorer og foreslå utbedring av disse og foreslåtte tiltak bør ha dokumentert positiv effekt på trafikksikkerheten (Elvik, 2006).
• Sjekklister: Bruk av sjekklister er som regel anbefalt og meget vanlig. FHWA (2006) presiserer at sjekklister ikke kan være altomfattende dvs. at det alltid vil være nødvendig å bruke kunnskap, erfaring og skjønn. Sjekklister bør være tilpasset aktuelle forhold og sikkerhetsproblemer; detaljnivået avhenger av revisorenes/inspektørenes erfaring (Matena et al., 2005b; Pietrantonio & Bornsztein, 2015).
• Befaring: Befaringer er anbefalt som en del av alle trafikksikkerhetsinspeksjoner og de kan også være nyttige for trafikksikkerhetsrevisjoner i planfasen.
• Grupper: Trafikksikkerhetsrevisjoner og -inspeksjoner bør alltid gjennomføres i grupper som samler ulike typer kompetanse og erfaring og som er uavhengige (FHWA, 2006). Lite erfarne revisorer/inspektører kan gjerne inkluderes i gruppen, men med erfaren person med hovedansvar (Pietrantonio & Bornsztein, 2015)
• Kriterier: Man bør ha eksplisitte kriterier for å prioritere funn (Pietrantonio & Bornsztein, 2015).
• Kompetanse: Kompetansen til revisorer/inspektører er avgjørende for at tiltakene er effektive (Matena et al., 2005). Dette er i samsvar med at empiriske studier viser at sjekklister er et nyttig verktøy men ikke kan erstatte kunnskap og erfaring.
• Oppfølging: Et oppfølgingssystem bør sikrer at de foreslåtte tiltakene blir gjennomført (Elvik, 2006).

Virkning på framkommelighet

Det er ikke dokumentert noen virkning av trafikksikkerhetsrevisjon og inspeksjon på framkommelighet. I Statens vegvesens veileder (V720) er «universell utforming og framkommelighet for gående og syklende» eksplisitt nevnt som ett av formålene med trafikksikkerhetsrevisjon og -inspeksjon.

Det er ikke dokumentert noen virkning på miljøforhold.

De største fordelene med trafikksikkerhetsrevisjon og -inspeksjon er:

• Færre ulykker: Ulykker kan forebygges før de skjer
• Bedre fremkommelighet: Trafikksikkerhetsrevisjoner og -inspeksjoner har i Norge eksplisitt som formål å bedre universell utforming og fremkommelighet for fotgjengere og syklister.

Trafikksikkerhetsrevisjoner kan også bidra til billigere trafikksikkerhetsarbeid. Feil og mangler ved vegen kan utbedres før vegen er bygd og man vil ofte slippe å gjøre større endringer, både i forbindelse med vegbygging og vegarbeid (Atkinson et al., 2014; FHWA, 2014).

Nytte-kostnadsanalyser av trafikksikkerhetsrevisjoner er gjennomført i Norge, Danmark, Tyskland, Østerrike, England, Skottland, USA, Australia, New Zealand og Jordan (se avsnitt over om kostnader). Det er stor forskjell mellom nytte-kostnadsbrøkene i de ulike land og for ulike prosjekter. Denne ligger mellom 1,2 i Jordan og opp til 242 i Australia. I Australia er nytte-kostnadsbrøken større enn 1 for 90 % av alle prosjektene, og større enn 10 for omtrent 75% av alle prosjektene (Macaulay & Mcinerney, 2002). Olsen et al. (2013) vurderer at de meget høye nytte-kostnadsbrøker ikke er troverdige og at en nyttekostnadsbrøk på 1,2-1,5 synes mest realistisk for nye nordiske prosjekter.

Nytte-kostnadsbrøken for trafikksikkerhetsinspeksjoner er ifølge en australsk undersøkelse 2,4-84 (Macaulay & Mcinerney, 2002). Dette synes meget høyt. De viser imidlertid også at nyttekostnadsbrøken er 65-80% mindre enn nyttekostnadsbrøk for trafikksikkerhetsrevisjon. Dette høres mer rimelig ut.

Initiativ til tiltaket

Statens vegvesen har tatt initiativ til innføring av trafikksikkerhetsrevisjon og -inspeksjoner i Norge.

Formelle krav og saksgang

Trafikksikkerhetsrevisjon og -inspeksjon i Statens vegvesen skal planlegges og fastsettes gjennom planer, både i den 4-årige tiltaksplanen for trafikksikkerhet og i årsplaner.

Enkeltrevisjoner og -inspeksjoner, utover det som er fastsatt i planene, kan initieres av en oppdragsgiver ved behov. Håndbok V720 «Trafikksikkerhetsrevisjoner og –inspeksjoner» beskriver prosessene og metodikken.

For EU-medlemsland beskriver direktiv 2008/96/EC krav til gjennomføring og innhold av trafikksikkerhetsrevisjoner og -inspeksjoner.

Ansvar for gjennomføring av tiltaket

I samsvar med bestemmelsene i forskrift om sikkerhetsforvaltning av veginfrastrukturen, er det regionvegkontorene som har ansvar for at det gjennomføres trafikksikkerhetsrevisjoner ved alle vegprosjekter og at det gjøres trafikksikkerhetsinspeksjoner ved vegene som er i bruk.

Ved alle trafikksikkerhetsrevisjoner og -inspeksjoner skal det utnevnes en eller flere revisorer som skal revidere eller inspisere vegprosjekt eller eksisterende vegs utformingsmessige egenskaper.

Dersom revisjonen eller inspeksjonen skal gjennomføres av en gruppe, skal minst ett medlem av denne gruppen være godkjent revisor i tråd med retningslinjene i håndbok V720 «Trafikksikkerhetsinspeksjoner og –revisjoner» og bestemmelsene i forskrift om sikkerhetsforvaltning av veginfrastrukturen.

ADB (2003). Road safety audit for road projects – An operational tool kit, Asian Development Bank (ADB), juni 2003.

BASt (2002). Sicherheitsaudit für Strassen (SAS) in Deutschland. Berichte der BASt; Verkehrstechnik Heft V98.

Brownfield, J. (1996). The Application of Safety Audit Principles as a Means of Accident Prevention. Proceedings, Vol 4A, 11-27, of the Conference Road Safety in Europe and Strategic Highway Research Program (SHRP), Prague, the Czech Republic, September 20-22, 1995. Swedish National Road and Transport Research Institute, Linköping.

Cardoso, J.L., Stefan, C., Elvik, R. & Sørensen, M. (2007). Road safety inspection – best practice Guidelines and Implementations. Steps, report D5, Ripcord-Iserest.

Elvik, R. (2006). Road safety inspection: safety effects and best practice guidelines. TØI Rapport 850/2006, Transportøkonomisk institutt, Oslo.

Elvik, R. (2010). Assessment and applicability of road safety management evaluation tools: Current practice and state-of-the-art in Europe, TØI Rapport 1113/2010, Transportøkonomisk institutt, Oslo.

Elvik, R. (2012). Does the use of formal tools for road safety management improve safety performance? Transportation Research Record, 2318, 2012, 1-6.

ETSC (1997). Road safety Audit and safety impact assessment, European Transport Safety Council (ETSC), august 1997.

ETSC (2005). ETSC Fact Sheet – Road Safety Audit, number 05, European Transport Safety Council (ETSC), juli 2005.

FHWA (2006). FHWA Road Safety Audit Guidelines. FHWA-SA-06-06, Federal Highway Administration, US Department of Transportation.

FHWA (2014). Road Safety Audits (RSA). Federal Highway Administration, US Department of Transportation, http://safety.fhwa.dot.gov/rsa/.

Gerlach, J. (2016). Experiences with road safety audits and inspections. 17th International Conference Road Safety On Five Continents (RS5C 2016), Rio de Janeiro, Brazil, 17-19 May 2016.

Jordan, P. (2003). The benefits of Road safety audit in the motorising world. Piarc World Road Congress, oktober 2003, Durban, Sydafrika.

Jørgensen, N. O., Andersen, K. B., Christensen, J., Pedersen, J., Østergaard, L. og Nilsson, P. K. (1995). Trafiksikkerhedsrevisionsprojektet. Evaluering. Det eksterne panels rapport. Rapport nr 33. Vejdirektoratet, København.

Katkus, M. (2012). Cost-Benefit Analysis in Road Safety Audit Procedure, Baltris Road Safety, Palanga 29. August 2012, www.baltris.org/Newsletter/Cost-Benefit-analysis-kopia.pdf.

Lutschounig, S., Nadler, H. & Mocsari, T. (2005). Description of the current practice of RSI. Report D5.1, Ripcord-Iserest.

Macaulay, J. & Mcinerney, R. (2002). Evaluation of the proposed action emanating from road safety audits. Australian Road Research Board, Austroads, Sydney.

Matena, S., Löhe, U. & Vaneerdewegh, P. (2005a). Road Safety Audit – Current Practice. Report D4.1, Ripcord-Iserest.

Matena, S., Weber, R., Huber, C.A. Hruby, Z, Pokorny, P., et al. (2005bRoad Safety Audit – Best Practice Guidelines, Qualification for Auditors and «Programming». Final Report D4, Ripcord-Iserest.

Nabors, D., Gross, F., Moriarty, K., Sawyer M. & Lyon C (2012). Road Safety Audits: An Evaluation of RSA – Programs and Projects, FHWA‐SA‐12‐037, U.S. Department of Transportation, Federal Highway Administration.

Nabors, D., Goughnour, E., & Soika, J. (2016). Motorcycle Road Safety Audit Case Studies. Report FHWA-SA-16-026. Vanasse Hangen Brustlin, Inc., Vienna, VA.

Olsen, T. V., Valentin, U., Sørensen, M. W. J. & Elvik, R. (2013). Evaluering af trafiksikkerhedsrevision i Danmark, Via Trafik og Transportøkonomisk institutt, juni 2013.

Pietrantonio, H. & Bornsztein, L.L. (2015). Evaluating road safety audit procedures: some questions and a new method of study. Transportation Planning and Technology, 38-8, 909-934.

Pfeiffer, L. (2012). Road Safety Audit – Introduction of the methodological workflow – RSA part 1, Support for Implementing Measures for the South East Core Regional Transport Network Multi Annual Plan.

Rosebud (2003). Screening of efficiency assessment experiences – report state of the art. Report D2, WP1, Rosebud (Road Safety and Environmental Benefit-Cost and Cost-effectiveness Analysis for use in Decision making.

Sørensen, M.W.J., Elvik, R., Valentin, U. & Olsen, T. V. (2013). Trafikksikkerhetsrevisjon i Danmark: Billig forebyggelse av trafikkulykker, Samferdsel, vol. 52. nr. 3, side 8-9, april 2013.

Statens vegvesen (2019). Håndbok V720 Trafikksikkerhetsrevisjoner og -inspeksjoner, veiledning.

Statens vegvesen (2021). Håndbok V720 Trafikksikkerhetsrevisjoner og -inspeksjoner, veiledning.

Surrey Country Council (1994). Road safety Audit: An investigation into casualty savings – Discussion report. Surrey Country Council Highways management Division.

SWOV (2012). The Road Safety Audit and Road Safety Inspection. SWOV Fact sheet, SWOV, Leidschendam, juni 2012.

Varhelyi, A., Strnad, B., & Temmerman, P. (2019). Tools for Road Safety Audits and Road Safety Inspections at Work Zones. Deliverable of the Project IRIS – Incursion Reduction to Increase Safety in road work zones project within the CEDR Transnational Road Research Programme https://www.cedr-iris.eu/.