Definisjoner og ordforklaringer

2+1 veg: Veg med tre kjørefelt; ett gjennomgående kjørefelt i hver retning og ett forbikjøringsfelt i vekselvis den ene og den andre kjøreretningen.

Abbreviated Injury Scale: Se AIS.

ABS: Antilock Brake System (blokkeringsfrie bremser); hindrer låsing av hjulene, slik at retnings­stabilitet og styrbarhet kan beholdes ved bremsing.

Adaptasjon: Brukes her om øyets evne til å tilpasse seg endring i lysforholdene.

Adminstrativ lov: Lov som gjør det mulig for politiet for eksempel å inndra førerretten eller kjøretøyet av promillekjørere på stedet (uten å involvere en domstol).

ADR-avtalen: Internasjonal avtale om vegtransport av farlig gods.

Advanced Life Support (ALS): Behandlingsstrategi i akuttmedisin hvor skadde får profesjonell medisinsk behandling (inkludert invasive behandlingsmetoder) på ulykkesstedet av fagpersoner med akuttmedisinsk spesialutdanning eller av leger.

Aggregering: Summering fra enkeltelementer til en helhet sammensatt av disse elementene.

Aggressivitet, kjøretøyenes: I hvilken grad kjøretøy påfører andre trafikanter skader ved en kollisjon.

Airbag: Se kollisjonspute.

AIS: Abbreviated Injury Scale, skala for klassifisering av skader på hver av 9 kroppsregioner etter skadegrad fra 1 (minimal skade) til 6 (maksimal skade); mye brukt ved trafikkskader. Basis for ISS (se ISS).

Akselerasjon: Gradvis fartsøkning; det motsatte av retardasjon.

Akselerasjonsfelt: Fartsøkningsfelt langs kjørebanen hvor kjøretøyene øker farten og innpasser seg i primærvegens trafikkstrøm.

Aksellast: Den samlede tyngde som overføres til vegen fra alle hjul på samme aksel.

Akseltrykk: Eldre betegnelse for aksellast. Se definisjonen av aksellast.

Aksiom: Utsagn eller regel som regnes som defineres som sann (som ikke kan bevises).

Aktiv sikkerhet: Egenskaper ved kjøretøy som påvirker sannsynligheten for å bli involvert i en ulykke.

Alkolås: Pusteprøveapparat som er knyttet til kjøretøyets tenningslås; motoren kan startes kun etter at det er avgitt en pusteprøve som ikke inneholder alkohol.

Allergi: Overømfintlighet hos en organisme overfor kroppsfremmede stoffer. Fører til hudirritasjoner eller oppsvulmede slimhinner. Behandles med antihistamin-preparater som kan virke sløvende, særlig sammen med alkohol.

Allmennprevensjon: Lovers og straffebestemmelsers virkning på lovlydigheten i sin alminnelighet, det vil si på hyppigheten av lovbrudd i en nærmere angitt gruppe.

ALS: Se Advanced Life Support.

Ansvarsforsikring: Dekker alle personskader og materielle skader som påføres andre.

Antiepileptika: Legemidler mot epilepsi.

Antiskrens: Se elektronisk stabilitetskontroll.

Antispinn: Se Traction Control (TCS).

Antropometrisk: Tilpasset menneskekroppens fysiske mål.

Arbeidsvarsling: Se vegarbeidsvarsling.

Arealplan: Plan for hvordan grunn i et nærmere avgrenset område skal utnyttes.

ARRB: Australian Road Research Board.

Atferdsstudier: Betegner her alle studier av hvordan trafikanter oppfører seg i trafikken, herunder for eksempel studier av fart, plassering i kjørebanen, tegngivning, osv.

Atferdstilpasning: Trafikanters endring av atferd ut fra risikofaktorer og trafikksikkerhetstiltak. Se også risikokompensasjon.

ATK: Se automatisk fartskontroll.

Atkomstveg: Veg som gir atkomst til tilstøtende eiendommer. Atkomstveger kan vanligvis brukes av alle trafikanter og bør være bygget slik at naturlig kjørefart for motorkjøretøy er høyst 30 km/t.

Atskillelse: Fysisk atskilte vegnett for motorkjøretøy på den ene siden og gående og syklende på den annen. Se separering.

Autokorrelasjon: Sammenhengen mellom gjentatte observasjoner av samme fenomen i en tidsrekke.

Automatisk fartskontroll (ATK): Fartskontroll utført ved hjelp av elektroniske sløyfer i vegbanen som målet fart og kamera som fotograferer fartsovertredere, uten at polititjenestemann er tilstede. Inndeles vanligvis i punktbasert og strekningsbasert fartskontroll.

Automatisk ulykkesvarsling: System i bilen som ved en ulykke automatisk sender informasjon til en akuttmedisinsk sentral.

Autonom avstandsregulering: Også kalt Intelligent Cruise Controll (ICC); kan innstille bilen på en fast, konstant hastighet og avstand til forankjørende, som bilen holder automatisk til føreren slår den av.

Avbøyning: Den endring av kjøreretning et kjøretøy blir utsatt for ved kjøring gjennom en rundkjøring.

Avhengig variabel: Variabel som er påvirket av en annen (uavhengig) variabel; faktor som søkes forklart av variasjon i en eller flere andre faktorer.

Avkjørsel: Kjørbar tilknytning til vegnettet for en eiendom eller et begrenset antall eiendommer.

Avkjørselsfri veg: Veg uten direkte avkjørsler til tilliggende eiendommer langs vegen.

Avkjørselsregulert veg: Vegtype hvor avkjørsler i begrenset antall er tillatt, og hvor disse er lagt opp etter en samlet avkjørselsplan.

Avskjæringsmast: Lysmast som er konstruert slik at den brytes av ved påkjøring. Som regel er det et «svakt» ledd like over fundamentet.

Avviksfølsomhet: Betegner hvor mye gjennomsnittet i en fordeling påvirkes av ett enkelt sterkt avvikende resultat (engelsk «outlier bias»).

Avvisende kantstein: Kantstein som er utformet med en rett eller tilnærmet rett kant (3:1-5:1 helning mot kjørebanen. Brukes mot fortau eller andre arealer som ønskes skjermet mot biltrafikk.

Avviserpinne: Vannrett pinne som peker ca 1/2 meter ut fra sykkel i høyde med bagasjebrettet. Vanligvis utstyrt med refleks.

Barnas Trafikklubb: Opplæringstilbud til barn, nettbasert og gratis; i Norge organisert av Trygg Trafikk.

Basic Life Support (BLS): Behandlingsstrategi i akuttmedisin hvor skadde transporteres raskest mulig til nærmeste sykehus; på ulykkesstedet og under transporten gis kun ikke-invasiv behandling for å holde den skadde i live.

BASt: Bundesanstalt für Strassenwesen, Tyskland.

Bebyggelsestetthet: Se utbyggingstetthet.

Befolkningstetthet: Antall innbyggere per område (for eksempel per kvadratkilometer).

Belastningsgrad: Forholdet mellom trafikkbelastning og kapasitet knyttet til et kryss eller en vegstrekning.

Belysningsstyrke: Forholdet mellom lyset målt i lumen som faller på en flate og flatens størrelse i m². Enheten for belysningsstyrke er lux.

Beste anslag: I denne boken beste anslag på virkning av tiltak på antall ulykker, dvs. i hvilken grad tiltaket påvirker antall ulykker, uttrykt i prosent endring, basert på resultater fra flere studier som er oppsummert med hjelp av meta-analyse.

Betalingsvillighet: Den største sum penger man er villig til å gi avkall på for å oppnå et gode, eventuelt den minste sum penger man godtar som kompensasjon for en forverring.

Betongrekkverk: Avlange betongklosser som settes opp på vegen, som regel som skille mellom kjøreretningene.

Bilbeltelås: Gjør det umulig å kjøre når ikke alle personer i bilen har på seg bilbelte.

Bilbeltevarsler: Varsler når personer i bilen ikke har på seg bilbelte mens motoren går.

Blandet trafikk: Ulike trafikanttyper (motorisert og ikke-motorisert trafikk) som ferdes på samme vegareal.

Blending: Nedsatt synsevne i kortere eller lengre tid fordi øyet utsettes for en midlertidig sterk lyspåvirkning som netthinnen ikke er tilpasset. I tillegg til synsnedsettende blending som reduserer evnen til å se detaljer, kan vi ha ubehagsblending som ikke reduserer synsevnen noe videre, men føles sjenerende.

Blindveg: Veg hvor det ikke er fysisk gjennomkjøringsmulighet.

Blokkeringsfrie bremser: Se ABS.

Boggi: Kombinasjon av hjul med senter på to linjer (aksler) som står vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse med innbyrdes avstand på 1,2 m eller mer og som er slik konstruert at den vekten som belaster kombinasjonen fordeles mellom akslene. Som boggi regnes også akselkombinasjon som nevnt der den ene akselen kan avlastes helt eller delvis ved spesiell innretning. Se tegningen.

Boggilast (boggitrykk): Den samlede tyngde som overføres til vegen fra en boggi med en akselavstand på 1,2 m eller mer, men ikke over 2,0 m.

Boligområde: Område hvor arealene i det vesentligste er knyttet til boligfunksjon.

Boligveg: Veg som gir adkomst til boliger.

Bompengering: Ordning hvor bilkjøring som krysser en omkrets av bomstasjoner bare er tillatt mot betaling av en avgift. Finnes i Bergen (fra 1986), Oslo (fra 1990) og Trondheim (fra 1991).

Bredde, fri: Bredde som er til disposisjon for kjøretøy, for eksempel mellom sidehindre.

Breddeutvidelse: Utvidelse av kjørebanen i forbindelse med kurver.

Bremsekraftforbruk: Mengden av tilført bremseenergi til et bremseanlegg.

Bremsekraftfordeling: Fordeling av utnyttet bremsekraft mellom bilens aksler. Bremsekraftfordelingen skal ideelt sett være proporsjonal med vektfordelingen.

Bremseventil: Ventil som åpner for lufttrykk fra trykktanken og som derved aktiviserer bremsesylinderne i driftsbremseanlegget på kjøretøy med mekaniske eller hydrauliske bremseanlegg. Ventilen åpnes når bremsepedalen trykkes ned.

Bru: Byggverk som fører vegen over en fri åpning på minst 2,5 m.

Brøytestikk: Staver av tre eller plast plassert for å markere vegkanten for snøbrøyting. Kan være utstyrt med refleks.

Buffersone: Et langsgående areal mellom kjørebanen og fortauet

Bussholdeplass: Sted på vegen, vanligvis oppmerket (og med leskur), hvor bussen stopper til fastsatte ankomst- og avgangstider.

Busslomme: Bussholdeplass i utvidelse langs kjørebanen reservert for buss. Busslomme kan ligge i direkte kontakt med kjørebanene eller adskilt fra denne med en trafikkdeler.

Busstopp: Sted ved vegen hvor bussen bare stopper på signal.

Byggegrense: Fastlagt grense for tillatt bebyggelse etter reguleringsplan eller vegloven.

Byområde: Område hvor arealutnyttelsen er typisk bymessig, kvartalsstruktur.

Candela: Måleenhet for lysstyrke.

cd: candela, enhet for lysstyrke.

Checkpoint: Større kontrollpost for promillekontroller; gjennomføres bl.a. i Australia med busser som er godt synlig merket som ”booze bus” (”alkobuss”).

Cruise control (CC): Kan innstille bilen på en fast, konstant hastighet som bilen holder automatisk til føreren slår den av. (se også ICC).

dB(A): desibel, enhet for lydstyrke.

Deformasjonsmast: Lysmast som er konstruert slik at den ved påkjørsel blir myk, og gir etter, men forblir forankret til fundamentet.

Dekkebredde: Ved veg med fast dekke er dekkebredden avstanden mellom kantene av dekket. Ved grusveg er dekkebredden lik kjørebanebredden. På veg med midtdeler måles dekkebredden for hver side av midtdeleren.

Detaljplan: Plantype i forskriftene om vegplanlegging. Detaljplan er likeverdig med reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. Detaljplan skal vise en vegs utforming og beliggenhet, ha forslag til trafikkregulering langs vegen, vise hvilke eiendommer som må erverves for å bygge vegen og gi anslag for hva det vil koste å bygge vegen.

Deterministisk: Et fenomen er deterministisk dersom det inntreffer med nødvendighet eller absolutt sikkerhet. Det motsatte av stokastisk.

Diagonaldekk: Bildekk hvor stiv sidevegg kombineres med stivt slitebaneunderlag. Kordlagene ligger kryssvis over hverandre.

Diagramskive: Skive som settes inn i fartsskriver i bil hvor førerens kjøre- og hviletid skal registreres. En skive har registreringer for et døgn. På skiven kan det registreres kjøretid, hviletid, kjørefart og utkjørt distanse.

Diamantkryss: Se ruterkryss.

Differensiering: Inndeling av vegnettet for motorkjøretøy etter vegens transportfunksjon, slik at trafikkstrømmene blir mest mulig ensartet på veger med samme funksjon. Vanlig inndeling er fjernveg, hovedveg, samleveg, atkomstveg.

Dimensjonerende fart: Den fart som legges til grunn for vegens geometriske utforming.

Dimensjonerende kjøretøy: Representativt kjøretøy med dimensjoner som er typiske for den gruppe det representerer.

Dimensjonerende timetrafikk: Dimensjonerende time er den timen som har et trafikkvolum som kun overskrides 29 ganger i løpet av året, det vil si den timen med det 30. høyeste volumet.

Diskontering: Omregning av framtidig nytte eller kostnader til nåverdi med en kalkulasjonsrente.

Dolly: Tilhenger for lastebil med svingskive slik at lastebilen kan trekke en semitra
iler.

DoT: Department of Transportation, USA.

Drensasfalt: Asfaltdekke som er mer gjennomtrengelig for vann enn vanlig asfalt.

Driftsbrems: Bilens hovedbremseanlegg som bilen skal kunne stanses med uansett hastighet eller belastning. Driftsbremsen skal være oppdelt i to eller flere uavhengige kretser, skal virke på alle hjul og gi full bremsevirkning ved en gangs betjening av bremsepedalen.

Dråpeøy: Dråpeformet trafikkøy i sekundærveg.

Dybdestudie av ulykker: Inngående analyse av enkelte ulykker for å avdekke medvirkende faktorer til ulykken eller skadegraden.

Dybdesyn: Evnen til å se tredimensjonalt. Bare personer med syn på begge øyne har denne evnen. Dybdesyn er særlig viktig for god avstandsbedømmelse.

Dynamisk rutevalg: Informasjon som skal påvirke trafikantenes rutevalg, vist på variable trafikkskilt eller sendt til mottakerenheter i kjøretøy.

Dynamisk synsskarphet: Evnen til å se eller identifisere små detaljer i figurer eller objekter som beveger seg i forhold til observatøren.

Dødsulykke: Trafikkulykke som resulterer i at en person dør innen 30 dager etter ulykken regnes som dødsulykke i den offisielle statistikk over vegtrafikkulykker fra Statistisk Sentralbyrå.

eCall: Se automatisk ulykkesvarsling.

ECE: FNs økonomiske kommisjon for Europa. ECE utarbeider bl.a kvalitetsnormer for bilbelter, barnesikringsutstyr og en rekke andre kjøretøytekniske forhold.

Egenrisiko: Skaderisiko for personer i det egne kjøretøyet (i motsetning til fremmedrisiko; se fremmedrisiko).

Eksperiment: Undersøkelse som skjer under kontrollerte betingelser der det sikres at variasjoner i undersøkelsesresultatet alltid kan føres tilbake til en viss kontrollert variasjon i forsøksbetingelsene.

Eksponering: Betyr her å være utsatt for fare. Brukes i praksis som betegnelse på omfanget av trafikk- eller reisevirksomhet.

Eksponeringsmål: Mål for omfanget av trafikk- eller reisevirksomhet. Vanlige mål er antall kjørte kilometer eller anvendt tid i trafikksystemet. Kan også være antall fotgjenger-kryssinger, antall innbyggere, antall kjøretøy, osv.

Ekstern validitet: I hvilken grad resultater fra en empirisk studie kan generaliseres for andre enheter enn dem som inngår i studien (for eksempel for andre vegstrekninger enn der hvor studier er gjennomført).

Eksternalitet: Alle virkninger av en aktivitet som den som utfører aktiviteten ikke tar hensyn til når han eller hun avgjør om og i hvilket omfang aktiviteten skal utføres.

Eksterne kostnader: Kostnader som ikke betales direkte av den som utfører en aktivitet som gir opphav til kostnadene. Et eksempel er kostnader ved forurensning fra vegtrafikk, som eiere og brukere av motorkjøretøy ikke betaler.

Elastisitet: Begrep som brukes i ulike betydninger i mange fag. I økonomi og statistikk brukes elastisitet som forholdstall som viser forholdet mellom relative endringer av to variabler.

Electronic Brake Power Distribution (EBD): Se elektronisk bremsekraftfordeling.

Elektrisk sykkel: Se elsykkel.

Elektronisk bremsekraftfordeling: Fordeler bremsekraft mellom for- og bakaksel for å oppnå optimal bremseeffekt ved hard nedbremsing.

Elektronisk stabilitetskontroll (ESP): Aktivt sikkerhetssytem som forbedrer bilens stabilitet (reduserer faren for skrens) ved å påvirke bremser og motorstyring.

Elsykkel: Tråsykkel med hjelpemotor med maksimal effekt på høyest 0,25 kW hvor hjelpemotorens effekt reduseres gradvis og opphører når kjøretøyet oppnår en hastighet på 25 km/t eller tidligere, hvis man slutter å trå.

Empirisk Bayes (EB): Statistisk metode for å beregne forventede ulykkestall på vegstrekninger som et vektet gjennomsnitt av observerte ulykkestall og antall ulykker som kan forventes ut fra en rekke vegegenskaper (basert på statistiske regresjonsmodeller; brukes for å ”glatte ut” tilfeldig variasjon og for å kontrollere for regresjonseffekter i før-etter studier. Vekten beregnes som funksjon av overspredningsparameteren.

Eneulykke: Ulykke hvor bare ett kjøretøy er innblandet. Ofte brukes betegnelsene utforkjøringsulykke eller singelulykke om denne ulykkestype.

Engine Drag Torque Control (EDC): Øker sidestabiliteten på drivhjulene ved å øke motorens turtall etter nedbremsing med ABS.

Envegskjøring: Trafikkregulering som innebærer at det i en veg eller gate bare tillates trafikk i en kjøreretning.

Epilepsi: Fallesyke, dvs. anfallsvis og forbigående forstyrrelse av hjernens funksjoner med eller uten bevissthetsforstyrrelser eller kramper.

Ergonomi: Kunnskapsområde som handler om tilpasningen mellom menneske, maskin og arbeidsmiljø. En ergonomisk utforming av en maskin eller et teknisk hjelpemiddel bygger på kunnskaper om menneskets anatomi (kroppsbygning), fysiologi (kroppsfunksjoner) og psykologi (opplevelse av virkeligheten).

Ettfelts veg: Veg med bare ett kjørefelt bestemt for trafikk i begge retninger.

Fare: Alt som kan volde skader ved uforutsette hendelser (som ulykker). Når det skjer ulykker sies det ofte at en fare utløses.

Faregruppe: Gruppe av farlig stoff. Farlig gods er inndelt i faregrupper (se ADR).

Faremoment: Et punkt i tverrprofilet som vil være farlig å kjøre på, eventuelt kjøre utover. For eksempel høye fyllinger.

Fareområde: Planformål i reguleringsplan. Omfatter bl.a skytebaner, områder hvor det foregår fjellsprengning m.m.

Fart: Tilbakelagt avstand per tidsenhet. Måles vanligvis i kilometer per time (km/t).

Fartsgrense: Høyeste (eller laveste) tillatte fart på en vegstrekning. Generelle fartsgrenser i Norge er 50 km/t i tettsteder, 80 km/t utenfor. Andre særskilte fartsgrenser kan være angitt med trafikkskilt.

Fartshump: Fartsreduserende tiltak, kunstig forhøyning i kjørebanen.

Fartskontroll: Kan utføres ved patruljering, som stasjonær fartskontroll med radar eller laser, aller som automatisk fartskontroll (Punkt- eller Streknings-ATK).

Fartsnivå: Representativ verdi for fart langs en vegstrekning eller i et snitt på vegen. Aktuelt nivå kan være gjennomsnittsfart eller den fart 85% av de kjørende holder seg under (85% fraktil).

Fartsovertredelse: Kjøring med høyere fart enn tillatt etter fartsgrensen.

Fartsprofil: Grafisk framstilling av fartsnivået langs en veglinje.

Fartsskriver: Instrument i bil som kan registrere og nedtegne bilens kjørefart, kjøretid, stillstandstid og utkjørt distanse slik at et
terkontroll blir mulig.

Fartssperre: Se toppfartssperre.

Faseplan: Oversikt over hvilke trafikkstrømmer i et vegkryss som kan få grønt lys samtidig og i hvilken rekkefølge trafikkstrømmene avvikles.

Fellesareal: Areal som er utformet slik at arealet kan brukes både til opphold, lek og trafikk. Slike areal er knyttet til boligveger og er utformet slik at biltrafikken avvikles med fart lavere enn 15 km/t.

Fellesavkjørsel: Felles avkjørsel til flere aktiviteter som er lokalisert langs en veg.

Feltbredde: Bredde av kjørefelt.

Feltskiftevarsler: Se Lane Departure Warning (LDW).

FHWA: Federal Highway Administration, USA.

Filterfelt: Separat svingefelt utenom plankryss. Anlegges gjerne for å prioritere overordnede trafikkstrømmer i rundkjøringer hvor det kan bli kapasitetsproblem.

Fjæring: Energien som tas opp av at kjøretøy ved at støtet blir lagret i fjæren før den omdannes til bevegelsesenergi i motsatt retning. Se også støtdemping.

Flerfelts veg: Veg med flere enn to gjennomgående kjørefelt i hver retning, med eller uten fysisk skille mellom kjørefelt bestemt for trafikk i motsatt kjøreretning.

Flerpartsulykke: Ulykke der flere trafikanter er innblandet.

Flettestrekning: Strekning hvor vegen innsnevres med ett kjørefelt. Over denne strekning må trafikken i de to felt som går over i ett felt tilpasses hverandre med fletting.

Fletting: Trafikk fra to kjørefelt føres sammen til ett i samsvar med trafikkreglenes bestemmelser. Annethvert kjøretøy fra hvert felt kjører først.

Fluorescerende: Den egenskap ved et stoff at det ved bestråling med lys blir selvlysende så lenge bestrålingen varer.

Foldeknivsulykke: Ulykke med vogntog hvor lastebil og tilhenger eller trekkvogn og semitrailer foldes mot hverandre om koblingsaksen slik at de kolliderer, eller at tilhengeren kolliderer med annet kjøretøy.

Forbikjøringsfelt: Ekstra kjørefelt for forbikjøring.

Forbikjøringssikt: Minste sikt en motorvognfører må ha framover en veg mot møtende trafikk i det øyeblikk han ønsker å begynne en forsvarlig og trygg forbikjøring av et annet kjøretøy.

Forelegg: Offentlig pengestraff for forseelser. Kalles også bot. Vedtatt forelegg har samme virkning som dom. Det skilles mellom vanlig og forenklet forelegg. Ved trafikk-forseelser kan forenklet forelegg etter faste satser ilegges på stedet.

Forenklet forelegg: Forelegg som gis av polititjenestemann på stedet og vedtas ved at trafikanten undertegner det. Har samme rettskraft som ordinært forelegg (bot).

Forkjørskryss: Kryss hvor den ene eller flere av tilfartene er pålagt vikeplikt ved trafikkskilt.

Forkjørsregulering: Skilting av en veg med skilt 206, forkjørsveg.

Forkjørsveg: Veg hvor kryssende, eventuelt innsvingende trafikk er pålagt vikeplikt ved trafikkskilt.

Forklaringsgrad: Andel av variasjonen i ulykkestall, eller en annen avhengig variabel, som forklares av en eller flere variabler.

Formell lov: Lovtekst vedtatt av Stortinget. En formell lov kan gi forvaltningen fullmakt til å vedta mer detaljerte regler enn selve forteksten inneholder.

Forseelse: Lovbrudd hvor strengeste straff er 3 mnd ubetinget fengsel. Lovbrudd hvor man kan få strengere straff kalles forbrytelser. Brudd på Vegtrafikkloven regnes som forseelse uansett straffens størrelse (vtrl § 31).

Forsikring: Beskyttelse mot store og uforutsette økonomiske tap som følge av ulykker gjennom spredning av risikoen for slike tap på mange personer.

Forskrift: Offentlige regler og bestemmelser gitt av et forvaltningsorgan på grunnlag av lov som Stortinget har vedtatt. Har samme rettskraft som formell lov.

Forsterket kantoppmerking: Vegoppmerking i vegkanten som er forsterket med fresetiltak i asfaltdekket som gir vibrasjon i kjøretøyet ved overkjøring.

Forsterket midtoppmerking: Vegoppmerking i midten av vegen som er forsterket med fresetiltak i asfaltdekket som gir vibrasjon i kjøretøyet ved overkjøring.

Fortau: Del av veg reservert for gående. Ligger høyere enn kjørebanen og er adskilt fra denne med kantstein.

Fortausutvidelse: Utvidelse av fortau som reduserer kryssingsavstanden for de gående

Forvaltningslov: Lov om hvordan forvaltningssaker skal behandles. Første gang vedtatt av Stortinget i 1967, senere endret en rekke ganger. Loven gjelder hele den offentlige forvaltning med mindre det ved lov er bestemt at den ikke skal gjelde.

Forventet ulykkestall: Det gjennomsnittlige antall ulykker per tidsenhet som kan forventes å skje i det lange løp ved uendret eksponering og uendrede risikoforhold; estimeres med statistiske modeller og ulike prediktorvariabler.

Forventningsverdi: Gjennomsnittsverdien til en stokastisk variabel, dvs. den verdi den vil anta i det lange løp.

Fotgjenger: Som fotgjenger regnes ifølge trafikkreglene enhver som går, går på ski eller rulleski, fører rullestol eller sparkstøtting eller aker kjelke eller leier sykkel eller moped, triller barnevogn eller bruker lekekjøretøy.

Fotoboks: Kamerautstyr brukt i forbindelse med automatisk fartskontroll for å ta bilder av kjøretøy som kjører for fort.

Framkommelighet: Generell betegnelse for hvor fort eller lett det er å forflytte seg i trafikken, for eksempel tidsforbruk per avstandsenhet i trafikken; kvaliteten på trafikkavviklingen. Trafikkens gjennomsnittsfart.

Framtrukket stopplinje for biler: Se tilbaketrukket stopplinje for biler.

Fremmedrisiko: Er man interessert i personer i bil A, er fremmedrisiko skaderisikoen for personer i bil B som bil A kolliderer med.

Fri bredde: Bredde som er til disposisjon for et kjøretøy, for eksempel mellom sidehindre.

Fri høyde: Minste høyde mellom kjørebane og overliggende hinder. Det tas hensyn til en viss reservehøyde pga snø, tele, byggtoleranse og vedlikehold av slitelag.

Fri sikt: Sammenhengende, synlig veglengde for en bilfører som befinner seg midt i kjørefeltet, og har øyehøyde (se overhøyde) over kjørebanen.

Fri vegstrekning: Angir den del av vegnettet som ligger utenfor kryssområdene.

Friksjon: Statisk friksjon er betegnelsen på motstand mot glidning mellom to flater som berører hverandre, når det ikke foregår noen forflytning. Glidende friksjon er motstanden mot glidningen mellom to flater som sklir i forhold til hverandre, for eksempel låste bilhjul mot asfalten.

Friksjonskoeffisien
t: Tall som angir friksjonsegenskapene mellom to bestemte materialer (se friksjon). Varierer mellom 0 og 1. 1 er høy friksjon.

Frontkollisjonsputer: Kollisjonspute i rattet eller foran passasjersetet foran som utløses i frontkollisjoner (se også kollisjonspute).

Fullkanalisering: Anlegg av trafikkøyer ved hjelp av kantstein eller vegoppmerking i alle vegarmer i et kryss.

Fullkanalisert kryss: Kryss hvor det er kanalisering i alle tilfartene til krysset.

Fylkesplan (regional plan): Plantype i plan- og bygningsloven; skal samordne statlig, regional (fylkeskommunal) og kommunal planlegging og virksomhet i regionen; skal ta opp arealspørsmål som har nasjonal eller interkommunal interesse.

Fylkesveg: Offentlig veg med fylkesutvalget som vegmyndighet. Vegmyndighet kan delegeres til fylkesvegstyret eller til vegsjef og formannskap.

Fysisk kanalisering: Bruk av opphøyde trafikkøyer for å lede trafikken i bestemte kjørefelt eller på bestemt måte.

Førerkortinndragelse: Se inndragelse av førerrett.

Førerstøttesystem: Elektronisk system i kjøretøy som gir informasjon, varsler føreren, eller endrer kjøretøyets fart eller retning, som regel for å bedre sikkerheten eller fremkommeligheten.

Før-og-etter studie: Studie hvor virkningen av et tiltak måles ved å sammenlikne et fenomen før tiltaket gjennomføres med fenomenet etter at tiltaket er gjennomført.

Føyning: Graden av samsvar mellom virkeligheten og en matematisk modell av den. Måles ofte ved den kvadrerte verdi av korrelasjonskoeffisienten.

Gang/sykkelveg: Veg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for fotgjengere og syklister. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte..

Gangfelt: Oppmerket felt på tvers av vegen for fotgjengere til bruk ved kryssing av veg.

Gangveg: Veg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for gående. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte.

Gateløp: Det areal som er tilgjengelig for avvikling av trafikk i en gate.

Gatetun: Område for alle trafikantgrupper som er bygget slik at all motorisert ferdsel skjer på fotgjengernes vilkår. Fartsdempende tiltak er innført og det er ingen gjennomgående høydeforskjell i vegens tverrprofil. Gjennomgangstrafikk skal ikke forekomme i gatetun.

Gebyr: Offentlig avgift for forseelse eller forsømt innbetaling av en ordinær avgift. Gebyr ilegges for eksempel ved overlasting, manglende bruk av bilbelte, manglende bruk av hjelm, feilparkering. Gebyr som tilleggsavgift ilegges når ordinær parkeringsavgift ikke er betalt. Gebyrileggelse registreres ikke i noe offentlig kartotek eller register.

Generalisert reisekostnad: Summen av alle ulemper en reise medfører, herunder både direkte utlegg, tidsforbruk og andre ulemper, regnet om til kroner.

Generelle risikofaktorer: Risikofaktorer som i varierende grad er til sted ved all eksponering og alle ulykker.

Geometrisk utforming: Utforming av vegens horisontalkurver, vertikalkurver, tverrprofil og tilknytning til andre veger.

Gjennomgangstrafikk: Del av en trafikkstrøm som verken har start eller mål i det definerte planområdet hvor trafikkstrømmen befinner seg.

Gradert førerkort: Føreropplæring som vanligvis omfatter en opplæringsfase (kjøring under oppsyn), en mellomfase med forskjellige restriksjoner (bl.a. strengere promillegrenser, nattkjøringsforbud, begrenset antall passasjerer, begrensninger for trafikkforseelser), og en siste fase uten restriksjoner. Kan være kombinert med opplæringskrav eller kunnskapstester.

Graduate Driving License (GDL): Se gradert førerkort.

Grensekostnad: Økning i kostnad ved en liten økning av produksjon eller forbruk.

Grensenytte: Den ekstra nytte vi kan få ved å øke ressursbruken med en viss størrelse i forhold til en tidligere tilstand.

Grid-iron vegnett: Vegnett med i hovedsak rette veger og rettvinklige X-kryss; finnes mest i tett bebygde urbane områder.

Grønn bølge: Samordning av signalanleggene i kryss langs en vegstrekning slik at en ved kjøring langsetter vegen ved en gitt fart kan passere kryssene på grønt.

Gående: Se fotgjenger.

Gågate: Gate normalt reservert for fotgjengere og syklister.

Hankkryss: Planskilt kryssing mellom primærveg og sekundærveg der rampen(e) kobles til primær- og sekundærveg med plankryss (T-kryss).

Havarilomme: Eget areal, lomme, spesielt beregnet for hensetting av kjøretøy som er havarert, for eksempel motorstopp.

Helserisiko: Den helserisiko som er forbundet med en aktivitet uttrykker hvor fremtredende den er som dødsårsak eller skadeårsak i en befolkning. Helserisikoen angis som antall drepte (eller skadde) ved aktiviteten i forhold til størrelsen på befolkningen, for eksempel drepte per 100 000 innbyggere.

Hestekrefter (hk): Se motorstyrke.

Hinder: Nærmere definert gjenstand som befinner seg i, eller i nærheten av kjørebanen.

Hjulblokkering: Hjulblokkering inntrer når hjulene ikke lenger ruller fritt, for eksempel ved kraftig nedbremsing. Blokkering av forhjul fører til tap av styring, blokkering av bakhjul til skrensing.

Hjuloppheng: Anordning for festing av hjulene til bilens karosseri. Innvirker på kjøreegenskapene. Hjulene kan være opphengt via stiv aksel, leddet aksel eller alle fire hjul kan være opphengt uavhengig av hverandre.

hk: hestekrefter, se motorstyrke.

Holdeplass: Areal, plass, som oftest beliggende inntil kjørebanen som er beregnet for av- og påstigning til kollektivtransport.

Horisontalgeometri: Geometri for horisontalkurvaturen.

Horisontalkurvatur: Veglinjas geometriske elementer i horisontal traséen.

Horisontalkurve: Krumning av vegbanen i horisontalplanet (svinger).

Horisontalkurveradius: Radius i en sirkelbue i vegens horisontalprojeksjon.

Hovedplan: Plantype i forskriftene om vegplanlegging. En hovedplan viser hovedtrekkene i aktuelle vegutbyggingstiltak med begrunnet forslag til valg av alternativ og standard for utbyggingen. Planene skal inneholde konsekvensanalyser og kostnadsoverslag. Den skal vise tilknytning til omkringliggende veger og gi forslag til valg av vegklasse.

Hovedrasteplass: Rasteplass som skal gi de vegfarende mulighet til en noe lenger rast og som er utrustet til en relativt høy standard med romslig geometri. Toalettmuligheter bør forefinnes. Avstanden mellom hovedrasteplasser bør være ca 45 km. Se også li
ten rasteplass.

Hovedveg: Overordnet veg i et trafikkdifferensiert vegsystem.

Hovedvegkanalisering: Anlegg av trafikkøyer ved hjelp av kantstein eller vegoppmerking i den mest trafikkerte vegarm i et kryss. Utføres vanligvis som venstresvingfelt.

Hovedvegtilfart: Arm til primærvegen i et vegkryss.

Hump: Se fartshump

Hydrokarboner: Kjemisk forbindelse mellom hydrogen og karbon. Hydrokarboner er et avfallsprodukt fra forbrenning av oljeprodukter.

Høybrekk: Konveks vertikalkurve, bakketopp. Overgang fra en stigning til en annen.

Høybrekkskurve: Vertikalkurve ved høybrekk.

Høybrekksradius: Radius på kurve som danner et høybrekk.

Høyde, fri: Minste høyde mellom kjørebane og overliggende hinder. Ved skilting tas det hensyn til en viss reservehøyde på grunn av snø, tele o l.

Høyrestilt sykkelfelt i kryss: Separat oppmerket sykkelfelt til høyre for høyresvingsfelt for biler eller kanalisering av eksisterende sykkelfelt.

Høyresvingfelt: Avsvingningsfelt til høyre for gjennomgående kjørefelt.

Håndfri mobiltelefon: Mobiltelefonløsninger i kjøretøy hvor samtalen kan foregå uten å holde telefonen i hånden.

Ikke-avvisende kantstein: Kantstein som er beregnet for overkjøring; formet med en skrå kant slik at faren for skade på kjøretøy og annen trafikk på vegen blir liten; normal helning er 1:2 eller slakere.

Incidens: Antall nye tilfeller per tidsenhet per innbygger av sykdom eller skader. Forekomsten av skader i en befolkning.

Indifferenskurve: Kurve som viser bytteforholdet mellom to goder, dvs. settet av ulike kombinasjoner av de to godene som gir samme velferdsnivå.

Individualprevensjon: Lovers og straffers virkning på den enkelte lovbryters tilbøyelighet til å gjenta den straffbare handlingen.

Injury Severity Score: Se ISS.

Inndragelse av førerrett: Som regel midlertidig inndragelse av førerretten som sanksjon for promillekjøring eller mange prikker (se prikkbelastningsordning).

Inndragelse av kjøretøy: Som regel midlertidig inndragelse av kjøretøy som sanksjon for promillekjøring eller mange prikker (se prikkbelastningsordning).

Innebygd kollisjonsvern: Se kollisjonsvern.

Inngangssone: Angir den del av tunnelen som ligger umiddelbart innenfor tunnelportalen. Lengden vil variere mellom 40 og 75 m avhengig av fartsgrensen og er definert av hensyn til belysningen.

Innkjøringsbredde: Kjørefeltbredde på tilfarten til en rundkjøring like foran vikelinja.

Innlæring: Tilegnelse av kunnskaper eller ferdigheter.

Instrumentpanel: Panel hvor en del av bilens betjeningsorganer er montert samt instrumenter som varsellamper, amperemeter, bensinmåler m v.

Integrering: Blanding av ulike trafikantgrupper på samme areal slik at alle kan ferdes trygt (se gatetun og shared space).

Intelligent Cruise Controll (ICC): Se autonom avstandsregulering.

Intelligent fartstilpasning: Se Intelligent Speed Adaptation (ISA).

Intelligent Speed Adaptation (ISA): Intelligent fartstilpasning; førerstøttesystem som varsler føreren ved kjøring over fartsgrensen, eller som gjør det vanskelig, ubehagelig eller umulig å kjøre over fartsgrensen (eller for fort under de aktuelle kjøreforholdene).

Intern validitet: Muligheten for å trekke slutninger om at det er en årsakssammenheng mellom to eller flere variabler i en undersøkelse.

Internasjonalt førerkort: Spesielt førerkort som kreves ved bilkjøring i enkelte europeiske land. Viser at innehaveren har gyldig førerkort i hjemlandet.

Invasiv medisinsk inngrep: Inngrep uten perforering av hud eller kontakt med innsiden av kroppen utover naturlige åpninger som for eksempel munnhulen.

ISS: Injury Severity Score, beregnes ved å bestemme den maksimale AIS-verdien for hver av de tre (av seks) mest skadede kroppsregioner. Summen av kvadratene av disse tre verdiene er ISS-verdien (maks. ISS = 75).

Kalkulasjonsrente: Offentlig fastsatt rente som brukes for å gjøre verdien av framtidig nytte eller kostnader sammenliknbare med tilsvarende nytte eller kostnader i dag.

Kanalisering: Tiltak for å lede trafikken i bestemte kjørefelt og/eller på en bestemt måte. Kanalisering utføres ved hjelp av trafikkøyer eller oppmerking.

Kantlinje: Linje som markerer kjørebanens ytterkant.

Kantstein: Stein som settes for å avgrense trafikkøyer, fortau, midtdeler etc. Vanlige materialer er granitt, betong eller asfalt.

Kantsteinsklaring: Avstand mellom kantstein og kjørebanekant.

Kantsteinsparkering: Parkering på vegareal mot kantstein/fortau, parallelt med dette.

Kantstolpe: Stolper med refleks som markerer vegkanten og fremhever vegens linjeføring.

Kapasitet: Den største trafikkmengde, regnet i antall kjøretøy per tidsenhet, en veg kan avvikle. Det skilles mellom teoretisk kapasitet, som gjelder under ideelle forhold, og virkelig kapasitet, som gjelder under nærmere angitte begrensninger.

Karbondioksid: En fargeløs ikke giftig gass som dannes blant annet ved forbrenning av fossilt brennstoff i luft. Karbondioksyd lagres i atmosfæren og bidrar til at temperaturen øker. Denne virkningen kalles ofte drivhuseffekten.

Karbonmonoksid: Også kalt kullos. Kullos er en farveløs og luktfri gass som dannes ved ufullstendig forbrenning av organiske stoffer (bl.a oljeprodukter). Gassen er meget giftig.

Kaskoforsikring: Frivillig forsikring som dekker skader på eget kjøretøy i ulykker man holdes ansvarlig for.

Kjettingplass: Kjettingplass skal gi stoppested for effektiv og sikker montering og demontering av kjetting på kjøretøy.

Kjøre- og hviletidsregler: Offentlige regler som setter grenser for vogntogføreres sammenhengende arbeidstid og minste påbudte hviletid, medregnet pauser i kjøringen.

Kjørebane: Den del av en veg som består av ett eller flere kjørefelt som ligger inntil hverandre og i samme plan.

Kjørebanekant: Angir begrensning av kjørebanen, dvs. overgang mellom kjørebane og skulder.

Kjørebanereflektorer: Fargede glasselementer som settes ned i asfalten og som reflekterer lys fra billykter.

Kjørefart: Forholdet mellom kjørt veglengde og effektiv kjøretid for en enkelt trafikant, medregnet stopp undervegs.

Kjør
efelt: Den del av en veg som er bestemt for en vognrekke.

Kjørefeltbredde: Bredden av et kjørefelt.

Kjørefeltlinje: Linje på kjørebanen som markerer skille mellom flere kjørefelt for trafikk i samme retning. Når kjørefeltlinja er fullt opptrukket, kalles den sperrelinje og indikerer forbud mot kryssing.

Kjøregård: Avgrenset område som er stengt for alminnelig ferdsel hvor bilførerelever driver øvingskjøring i et konstruert trafikksystem, ledet fra et kontrolltårn.

Kjørekostnad: Alle kostnader ved kjøring, dvs. summen av driftskostnader til kjøretøyet, tidskostnader og ulykkeskostnader.

Kjørelys: Lys på kjøretøy som tennes når motoren startes og som markerer kjøretøyet overfor omgivelsene.

Kjørende: Fører av kjøretøy.

Kjøreseddel: Dokument som drosjesjåfører og bussjåfører må ha i tillegg til førerkort. Drosjesjåfører må bestå kjentmannsprøve for å få kjøreseddel.

Kjøresimulator: Utrustning som kunstig frembringer en situasjon som i ett eller flere henseender etterlikner en virkelig kjøresituasjon slik den fortoner seg for føreren.

Kjøretøy: Innretning som er bestemt til å kjøres på bakken uten skinner.

Kjøretøyforskrifter: Offentlige regler om teknisk utforming av kjøretøy og dets utstyr.

Kjøretøyhøyde: Høyden på dimensjonerende personbil. Kjøretøyhøyden settes vanligvis til 1,35 m for personbiler.

Kjøretøytype: Definerte kjøretøy som brukes for dimensjonering av veganlegg. Dette er personbil, lastebil, bus eller vogntog.

Klotoide: Overgangskurve hvor krumningen tiltar eller avtar lineært med kurvelengden.

Kløverbladkryss: Toplankryss med direkte ført rampe og sløyfe i hver av de fire kvadranter mellom de kryssende veger.

Kollektivfelt: Kjørefelt som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for kollektivtrafikk, f. eks. buss og drosje; kan også benyttes av bl.a. motorsykkel, moped, sykkel og uniformert utrykningskjøretøy.

Kollektivgate: Gate hvor det bare er tillatt for kollektivtrafikk, for eksempel sporvogn, buss og drosje.

Kollektivt gode: Et gode er kollektivt når ingen kan utelukkes fra å nyte godt av det, samtidig som den enkeltes forbruk ikke reduserer den mengde av godet andre kan nyte godt av.

Kollektivtrafikk: Transport av trafikanter i større trafikkenheter, for eksempel sporvogn, buss og drosje.

Kollisjonspartner: Det andre kjøretøyet i en kollisjon.

Kollisjonspute: Sammenpresset ballong som blåses opp ved en kollisjon for å redusere skadegraden i alvorlige ulykker.

Kollisjonstest: Kontrollerte forsøk med testkjøretøy og ev. standardiserte dukker, for å måle hvor store krefter som virker i kollisjoner på kjøretøy eller personer i kjøretøyet og estimere hvor store skader som oppstår på kjøretøy / personer.

Kollisjonsvern, innebygd: Deler av kjøretøyets konstruksjon som skal absorbere støt og beskytte mot personskader ved kollisjon med motorkjøretøy eller fast hindring.

Kombinert bil: Bil som hovedsakelig er innrettet for transport av personer og gods og som har minst en seterad bak førersetet og har hel, fast vegg mellom fører-/passasjerrom og godsrom/lasteplan.

Kommunal veg: Offentlig veg hvor formannskapet (eller den formannskapet bemyndiger) er vegmyndighet.

Kommuneplan: Plantype i plan- og bygningsloven. Angir utvikling av byggeområder, infrastruktur, landbruks-, natur- og friluftsområder og andre områder som skal båndlegges eller er båndlagt til nærmere angitt formål. Består av en samfunnsdel (langsiktige mål og strategier, handlingsprogram) og en arealdel (juridisk bindende arealkart med tilhørende retningslinjer og bestemmelser).

Kompatibilitet, kjøretøyenes, ved ulykker: I hvilken grad de energiabsorberende delene på et kjøretøy er plassert slik at de treffer energiabsorberende deler på andre kjøretøy i kollisjoner (geometrisk kompatibilitet); forskjeller i vekt og stivhet mellom kjøretøy som påvirker i hvilken grad kjøretøyene påfører hverandre skader i kollisjoner.

Kompetansebevis: Dokument som viser at innehaveren har en nærmere bestemt dyktighet (kompetanse).

Konfidensintervall (KI): Et tallintervall rundt en estimert verdi. Et 95% KI er, forenklet sagt, det intervallet som med 95% sikkerhet inneholder den sanne verdien. Jo større KI, desto usikrere er den estimerte verdien.

Konfigurasjon: Mønsteret i hvordan ulike deler er plassert og montert i forhold til hverandre, for eksempel mønsteret i plassering av lykter på en bil (baklyskonfigurasjon osv). Eksempler på ulike konfigurasjoner er om stopplysene sitter over eller under blinklysene, om ryggelyset sitter innenfor eller utenfor stopplyset osv.

Konflikt: Trafikksituasjon hvor sammenstøt mellom kryssende eller møtende trafikanter bare kan unngås ved at minst en av trafikantene endrer hastighet eller kjøreretning innen et nærmere definert tidsintervall (1-3 sekunder) før et eventuelt sammenstøt ville inntreffe.

Konfliktområde: Område som inneholder ett eller flere konfliktpunkter.

Konfliktpunkt: Krysningspunktet mellom kryssende eller konvergerende trafikkstrømmer.

Konsekvensanalyse: Analyse eller utredning som forsøker å vise virkningene av et (eller flere) tiltak. En konsekvensanalyse kan også være en liste over fordeler og ulemper ved å gjennomføre et (eller flere) tiltak.

Konsesjon: Tillatelse fra offentlig myndighet til å drive nærmere bestemt næringsvirksomhet. Konsesjon gis vanligvis etter søknad når søkeren har dokumentert at han oppfyller visse vilkår myndighetene setter for å gi tillatelse. Se også løyve.

Konsumentoverskudd: Det overskudd av nytte som forbruk av en vare eller tjeneste gir forbrukerne utover det forbruket koster dem. Den enkelte forbrukers konsumentoverskudd er differansen mellom den pris han eller hun maksimalt er villig til å betale for en vare eller tjeneste og den pris forbrukeren faktisk betaler.

Kontrast, negativ: Når figurer er mørke mot lys bakgrunn. I sammenhengen med vegbelysning: Når hindringer på kjørebanen eller fotgjengere opptrer som mørke silhuetter mot en lysere bakgrunn.

Kontrast, positiv: Når figurer er lyse mot mørk bakgrunn. I sammenhengen med vegbelysning: Når hindringer eller fotgjengere er lyse mot en mørk bakgrunn.

Kontrollere (statistisk) for: Empirisk eller statistisk å ta hensyn til en kontrollvariabel som påvirker sammenhengen mellom to variabler A og B, slik at man viser sammenhengen mellom A og B når kontrollvariablen holdes konstant.

Kontrollplass: Kontrollplass skal gi stoppested for utførelse av sikker og effektiv ko
ntroll av trafikanter og kjøretøy.

Kontrollvariabel: Når man undersøker sammenhengen mellom en uavhengig variabel A og en avhengig variabel B er en kontrollvariabel en tredje variabel som (muligens) påvirker sammenhengen mellom A og B. Uten kontroll for en relevant kontrollvariabel kan sammenhengen mellom A og B bli feiltolket.

Korrelasjon: Graden av samvariasjon mellom to eller flere variabler. Korrelasjonen uttrykkes med en koeffisient (som regel r) som varierer mellom +1 (perfekt positiv samvariasjon) og -1 (perfekt negativ samvariasjon). Korrelasjon lik null betyr at det ikke finnes noen grad av samvariasjon.

Korttidsparkering: Parkering hvor maksimal tillatt parkeringstid er kortere enn en normal arbeidsdag.

Kostnad: Verdien av ressursforbruk eller ulemper målt i penger.

Kryss, flerplan: Generelle betegnelser på kryss hvor hovedtrafikkstrømmene ikke kan krysse hverandre i plan. Kontakt mellom hovedtrafikkstrømmene skjer ved ramper.

Kryss, fullkanalisert: Kryss hvor det i alle tilfarter til krysset er kanalisering.

Kryss, planskilt: Kryss hvor hovedtrafikkstrømmen ikke kan krysse hverandre i plan. Kontakt mellom hovedtrafikkstrømmene skjer ved ramper.

Kryss, signalregulert: Kryss hvor de ulike svingebevegelser er regulert ved trafikklyssignaler.

Kryss, ukanalisert: Kryss hvor det ikke i noen av tilfartene er fysiske eller malte øyer for å lede/separere trafikken.

Kryss, uregulert: Kryss hvor ingen av tilfartene er skiltet med vikeplikt eller signalregulert. Den generelle regel om vikeplikt for trafikk fra høyre gjelder.

Kryss, vikepliktsregulert: Kryss hvor den ene eller flere av tilfartene har vikeplikt overfor andre trafikkstrømmer regulert med trafikkskilt.

Kryss: Sted hvor veg munner ut i eller krysser annen veg.

Kryssingsvinkel: Vinkelen mellom kryssende, divergerende eller konvergerende trafikkstrømmer.

Kryssområde: Omfatter i det offisielle ulykkesregisteret selve krysset og 20 meter av vegen inn i hver vegarm.

Kryssregulering: Trafikkregulering i kryss. Det skilles mellom 1) Høyreregel, 2) Vikeplikt, 3) Stopplikt, 4) Rundkjøring, 5) Signalregulering.

Krysstype: Ulike former for kryss.

Kryssutforming: Geometrisk utforming av vegkryss.

Kuletrykk: Den delen av vekten av tilhenger og last som bæres av det trekkende kjøretøys kule i tilhengerfestet.

Kulvert: Vanngjennomløp (som regel i rør) på tvers av vegen med overliggende fylling og åpent inn- og utløp.

Kvikkleire: Leire hvor saltinnholdet er vasket ut over tid, noe som kan føre til at leiren blir flytende (kvikkleireskred) hvis den blir overbelastet og omrørt.

Landeveg: Veg i områder med spredt begyggelse og utenfor bebygd område.

Lane Departure Warning (LDW).: Feltskiftevarsler; førerstøttesystem som varsler føreren når kjøretøyet er i ferd med å krysse en kjørefeltlinje i en situasjon hvor føreren ikke har til hensikt å skifte kjørefelt eller å svinge av.

Langsgående oppstilling: Oppmerkede plasser langs kantstein.

Langtidsparkering: Parkering hvor tillatt parkeringstid overstiger en normal arbeidsdag.

Lastavhengige bremseventiler: Ventiler som automatisk regulerer trykkluft¬tilførselen til bakhjulenes bremsesylindre på kjøretøy med trykklufthydrauliske bremser slik at bremsevirkningen alltid står i et slikt forhold til akselbelastningen at bakhjulene ikke låser seg ved oppbremsing.

Lastebil: Bil med tillatt totalvekt over 3500 kg som i hovedsak brukes til godstransport; se også lett lastebil og tung lastebil.

Lavbrekk: Konkav overgang i linjeføringen i vertikalplanet. Bunnen av en nedoverbakke.

Lavbrekkskurve: Vertikalkurve i lavbrekk.

Lavbrekksradius: Radius til en kurve som danner et lavbrekk.

Lavutslippssone: Et geografisk avgrenset område, der lokale myndigheter søker å bedre luftkvaliteten ved hjelp av virkemidler rettet mot kjøretøyenes utslippsegenskaper

Leskur: Skur som etter nærmere kriterier blir satt opp på bussholdeplasser.

Lett lastebil: Lastebil med tillatt totalvekt mellom 3500 og 7500 kg.

Lett motorsykkel: Motorsykkel som har et slagvolum på høyst 125 ccm og en effekt på høyst 11 kW.

Linjeføring: Veglinjas kurvatur i horisontal- og vertikalplanet.

Liten rasteplass: Rasteplass som normalt er utstyrt med avfallsbeholder og 2-4 bord. Liten rasteplass vil stort sett være aktuelt på avkjørselsregulerte veger.

lm: løpende meter.

Lokalveg: Veg som er beregnet for den interne trafikk innen et begrenset område.

Lokalvegnett: Vegnett beregnet for lokaltrafikk.

Loops and lollipops: Område hvor de fleste gater er utformet som sløyfer eller blindgater, men få gjennomkjøringsmuligheter og forbindelser mellom ulike områdetyper; finnes ofte i byområder med spredt bebyggelse (se urban sprawl).

Lovgivning: Fellesnavn på alle bestemmelser som har rettskraft som lov, dvs. formell lov, forskrifter og utfyllende bestemmelser.

Luminans: Mengden lys som stråler fra en flate mot et observasjonspunkt. Kalles også lystetthet. Luminans måles i candela/m². En flates luminans kan økes enten ved å øke belysningen på flaten eller gjøre den lysere, dvs. øke dens lysreflekterende evne.

Lux: Enhet for belysningsstyrke.

Lyktinnstilling: Justering av lykters høyde og retning. Vanlige feilinnstillinger er at lyktene peker for høyt, slik at de blender møtende trafikk, eller for lavt, slik at egen sikt reduseres.

Lysarmatur: Forskjellige lamper og elektrisk materiell til bruk for belysning.

Løsmasseskred: Jordskred, flomskred og leireskred.

Løyve: Betyr det samme som konsesjon (se dette).

Løyvedistrikt: Geografisk område som konsesjon gjelder innenfor.

Løyvedokument: Dokument som viser at innehaveren har konsesjon.

Løyveplikt: Forbud mot å drive nærmere bestemt næringsvirksomhet uten å ha offentlig konsesjon.

MAIS: Maksimal verdi en pasient har på AIS-skalaen (se AIS).

Manøvreringsareal: Det areal som er nødvendig for å avvikle trafikken som forutsatt med dimensjonerende kjøretøy.

Mateprinsipp: Prinsipp for plasserin
g av samleveger og atkomstveger i forhold til hverandre. Ved innenfra-mating går samlevegen gjennom kjernen av det område som kan nås fra de atkomstveger den krysser. Ved utenfra-mating går samlevegen i yttergrensen av det område som kan nås fra atkomstvegene.

Maximum Abbreviated Injury Scale: Se MAIS.

Medvirkning: Deltakelse i offentlig planlegging fra befolkningen i sin alminnelighet. Medvirkning kan skje på flere måter, bl.a ved deltakelse på åpne møter og i arbeidsgrupper som har medlemmer både fra myndighetene og befolkningen.

Mellomliggende variabel: Variabel som ligger mellom to andre i en årsakskjede, og som vi måler når den direkte sammenhengen mellom de to variable den ligger mellom vanskelig kan måles.

Mellomtung motorsykkel: Motorsykkel med en effekt på høyst 25 kW og et forhold mellom effekt og egenvekt på høyst 0,16 kW/kg

Metaanalyse: Statistisk metode for å beregne vektede gjennomsnitt av estimerte effekter (for eksempel virkninger på ulykker); effektene vektes med anslag på hvor presis hver effekt er.

Metodologisk tolkning: Tolkning av resultatene av en undersøkelse som går ut på at disse kan forklares av svakheter ved datagrunnlag og/eller metode som er brukt i undersøkelsen.

Metodologisk: Det som angår metoden i en undersøkelse, herunder datagrunnlaget og kvaliteten på dette.

Midtdeler: Fysisk skille mellom kjørebaner med trafikk i motsatte kjøreretninger.

Midtfelt: Ca. 1 m bred stripe på en veg mellom kjøreretningen med oppmerking og rumleriller.

Midtlinje: Linje på kjørebanen som markerer skille mellom trafikk i motsatte kjøreretninger. Når midtlinja er fullt opptrukket, kalles den sperrelinje og indikerer forbud mot kryssinger.

Midtrekkverk: Fysisk skille med rekkverk mellom kjørefelt/ kjørebaner for trafikk i motsatte retninger, enten i midtdeler eller på veg uten midtdeler.

Midtstilt sykkelfelt: Oppmerket sykkelfelt i signalkryss til venstre for høyresvingsfelt for biler.

Miljøfartsgrense: Redusert skiltet hastighet i en begrenset periode, på en utvalgt vegstrekning der det er påvist at konsentrasjonen av svevestøv er høy.

Miljøgate: Veg i tettbygd strøk som er bygget om med sikte på å dempe farten og gjøre miljøet mer trivelig. Tidligere ofte kalt miljøprioritert hovedveg eller miljøprioritert gjennomkjøring.

Miljøprioritert gjennomkjøring: Bruk av eksisterende veg for avvikling av gjennomgangstrafikken ved at en reduserer konfliktene ved å prioritere bofunksjon/lokalsamfunnet på bekostning av framkommeligheten for biltrafikken ved ulike trafikktekniske og fysiske tiltak.

Minibuss: Motorvogn for persontransport med 9-16 passasjerplasser i tillegg til førerplassen. Minstealderen for føreren er 21 år. Motorvognen skal ha en lengde på ikke over 7,5 meter.

Minirundkjøring: Rundkjøring hvor sentraløya har en diameter under 4 m og normalt er overkjørbar.

Mobilitet: Evnen til å utnytte foreliggende transportmuligheter.

Mobiltelefon, håndsfri: Se håndfri mobiltelefon.

Modalitet (statistisk): Betegner formen på en fordeling. En fordeling med en hump er unimodal, en fordeling med to humper er bimodal, osv.

Modulvogntog: Lange vogntog som overstiger vanlig tillatt lengde eller vekt (for eksempel trekkbil med semitrailer og påhengsvogn; lastebil med dolly og semitrailer).

Moped: Motorsykkel med en maksimal kjørefart på 45 km/t. Det finnes tohjuls, trehjuls og firehjuls moped.

Motiv: Det som gir en person lyst til eller ønske om å utføre en handling.

Motivasjon: Beveggrunn for atferd (se motiv).

Motormomentkontroll: Se Engine Drag Torque Control (EDC).

Motorstyrke: Maksimal motoreffekt, målt i kiloWatt (kW; 1 kW =1,36 hk).

Motorsykkel: Motorvogn med 2 hjul for transport av personer. Motorsykkel deles i gruppene moped, lett motorsykkel og tung motorsykkel (etter motorytelse og slagvolum).

Motortrafikkveg: Veg som ikke tilfredsstiller vegnormalenes krav til motorvegstandard, men uten direkte tilknytning til eiendommene langs vegen og forbeholdt motorkjøretøy.

Motorveg: Veg med fire eller flere kjørefelt, midtrekkverk, planskilte kryss og uten direkte tilknytning til eiendommene langs vegen. Motorveg er forbeholdt motorkjøretøy.

Motorvogn: Kjøretøy som blir drevet fram med motor.

Myk trafikant: Se ubeskyttet trafikant

Mønsterplan: Offentlig undervisningsplan for grunnskolen. Inneholder læreplaner for de enkelte fag.

Mørkesyn: Evnen til å se når belysningen (naturlig eller kunstig) er svært lav.

Mørketall: Det antall ulykker, forbrytelser el.l som ikke registreres i offisiell statistikk og som en har usikker kunnskap om.

Møteplass: Spesielt anlagt og merket breddeutvidelse hvor kjøretøy kan komme forbi hverandre på enfelts veger.

Møtesikt: Fri sikt fram til et kjøretøy med nærmere angitt høyde og som kjører i motsatt retning i samme kjørefelt. Avstanden mellom de to kjøretøyene skal være tilstrekkelig til at begge kjøretøy skal kunne stanse i forsvarlig avstand fra hverandre.

Møteulykke: Ulykke hvor kjøretøy med motsatt kurs støter sammen.

NAF: Norges Automobil-Forbund.

Narkotika: Betyr egentlig bedøvende stoff, men blir generelt brukt som en samlebetegnelse på sløvende, bedøvende og smertestillende midler. Til narkotiske stoffer hører de som utvinnes av opium (morfin, metadon og heroin) og kokain, cannabisstoffene (hasj, marihuana), hallusinogene stoffer som LSD og amfetaminer, sovemidler og beroligende midler.

Negativ binomialfordeling: Statistisk fordeling som brukes ofte i ulykkesmodeller; variant av Poissonfordelingen.

Netto-nyttekostnadsbrøk: Forholdet mellom nytte minus tiltakskostnad og tiltakskostnad; positiv når nytten er større enn kostnadene.

Newton: Enhet for kraft. Forkortes ofte til N. En Newton er lik den kraften som gir en masse på 1 kg en akselerasjon på 1 meter per kvadratsekund, dvs. 1 N = 1 kg m/s².

NHTSA: National Highway Traffic Safety Administration, USA.

Nitrogenoksyd: Farveløs gass som i luft går over til nitrogendioksyd. Nitrogendioksyd kan bidra til dannelse av fotokjemisk smog.

NOU: Norges Offisielle Utredninger.

NSB: Norges Statsbaner.

NVF: Nordisk Vegteknisk Forbund.

Nytte-kostnadsanalyse: Met
ode for systematisk sammenligning av nytte (fordeler) og kostnader (ulemper) ved offentlige tiltak, med tanke på å finne ut om nytten er større enn kostnadene. Metoden forutsetter at både kostnadene og alle nyttefaktorer regnes i kroner.

Nyttekostnads-brøk: Den verdsatte nytten av et tiltak dividert med de verdsatte kostnader ved tiltaket. Kalles også nytte- kostnadsverdi.

Nødstopp: Stoppested hvor den kjørende er nødt til å stoppe/forlate kjøretøyet på grunn av en feil ved kjøretøyet.

Nåverdi: Verdien av framtidig nytte eller kostnader vurdert i dag. Nåverdien framkommer ved å diskontere framtidig nytte og kostnader med en kalkulasjonsrente. Et eksempel på hva som menes: hvis man trenger 100 kr om 10 år, behøver man ikke å sette 100 kr i banken i dag. På grunn av rentene på innestående beløp, klarer det seg å sette inn mindre. Det beløp man må sette inn i dag for å ha 100 kr om 10 år er nåverdien av 100 kr utbetalt om 10 år.

Objektiv sikkerhet: Se trafikksikkerhet

OECD: Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling.

OFV: Opplysningsrådet for veitrafikken. Het tidligere Opplysningsrådet for biltrafikken.

Omkjøringsveg: Enten en midlertidig påbudt/anbefalt oppmerket og skiltet kjørerute i forbindelse med veganlegg eller på grunn av andre årsaker, eller en fjernveg utenom tettsted.

Omløpstid: Omfatter den tid som et signalanlegg bruker for å gi alle trafikkstrømmer grønt signal en gang. Enkelte strømmer kan få grønt lys flere ganger innenfor omløpstiden.

Områdetype: Beskrivelse av det landskap, bebyggelse som vegen går gjennom.

Omveg: Den merlengde som er forbundet ved alternativt vegvalg.

Operasjonalitet: Muligheten for å måle en teoretisk størrelse i praksis

Oppdagelsesavstand: Den største avstand en gjenstand eller trafikant kan oppdages på.

Oppdagelsesrisiko: Sannsynligheten for å bli oppdaget ved en trafikkforseelse regnet i forhold til den samlede mengde forseelser som begås.

Opphøyd gangfelt: Gangfelt som er hevet til kantsteinsnivå (ca 10-20 cm høyere enn kjørebanen) for å lette fotgjengeres kryssing og dempe kjøretøyers fart.

Oppstillingsfelt: Ekstra kjørefelt for ventende kjøretøy. Brukes fortrinnsvis ved vegkryss, oppstillingsplass o l.

Optisk ledning: Trafikktekniske eller fysiske tiltak som framhever en vegs linjeføring. Typiske installasjoner er bakgrunnsskilt i skarpe kurver og reflektorer langs vegkant.

Optisk linjeføring: Vegutforming som gir trafikanten informasjon om det videre vegforløp.

Overbremsing: Større bremsekraftforbruk på en hjulaksel enn vekten på vedkommende aksel tilsier ved proporsjonal fordeling av bremsekraften.

Overbygg: Sikringstiltak på veger mot skred. Skredløpet føres over vegen (skredløpet løftes eller vegen senkes ned); veggen mot utsiden kan være med åpninger eller helt lukket.

Overflatestruktur: Størrelse og ruhet på steinene i et vegdekke.

Overgangskurve: Kurve som binder sammen rettlinjer og/eller sirkler. Brukes for å skape en kjøredynamisk og estetisk god linjeføring.

Overgangssone: Den belysningssonen i tunnel som ligger mellom innkjøringssonen og indre sone.

Overgangssted: Sted hvor fotgjengere og syklister krysser veg/gate.

Overheng: (1) Avstanden fra bakerste dekk på et kjøretøy til bakkanten av kjøretøyets ramme eller påbygg. (2) Den delen av en pigg i piggdekk som stikker ut fra dekket.

Overhøyde: Forskjell i høyde mellom ytterkant og innerkant i en kurve.

Overhøyderampe: Den veglengde som brukes til oppbygging av overhøyde.

Overlæring: Fortsatt trening etter at fullverdig prestasjon er tilegnet. Ved overlæring oppnår man stor motstand mot svekkelse av de innlærte ferdigheter. Overlæring er vanlig og typisk for trafikantatferd.

Oversiktsplan: Plan som viser hovedtrekkene i utnytting av grunn i et fylke, en kommune eller en del av en kommune.

Overspredningsparameter: En parameter som viser i hvilken grad en statistisk fordeling (Poissonfordeling) har varians utover det som kan forventes ut fra tilfeldig variasjon. Brukes for å beregne vekt med Empirisk Bayes metoden .

Overstyring: Betegner at hekken på bilen «motsetter seg» en svingemanøver og vil forsøke å følge en større svingradius.

Parkering: Enhver hensetting av kjøretøy selv om føreren ikke forlater dette, unntatt kortest mulig opphold for av- og påstigning eller av- og pålessing.

Passiv sikkerhet: Egenskaper ved kjøretøy som påvirker skadegraden ved ulykker.

Periodisk kjøretøykontroll: Regelmessig kontroll av kjøretøy utført i kontrollhall eller verksted; utføres i Norge av Statens vegvesens trafikkstasjoner eller av godkjent verksted.

Personskade: Drept: Død innen 30 dager etter ulykken. Meget alvorlig: Skade som en tid truer personens liv eller som fører til varig mén med minst 30% medisinsk inviliditetsgrad. Alvorlig: Større skader som ikke er livstruende, men som krever sykehusopphold på minst 1 dag og/eller gir inntil 30% medisinsk invaliditetsgrad. Lett: Skader som ikke vanligvis trenger sykehusinnlegging, men som ikke er ubetydelig.

Personskadeulykke: Den offisielle statistikk fra Statistisk Sentralbyrå over vegtrafikkulykker omfatter bare ulykker som er registrert av politiet og som har resultert i en personskade som ikke er ubetydelig.

Pickup: Personbil med åpent lasteplan bak; ofte på samme plattform som SUV (se SUV).

Plankryss: Kryss mellom to veger i samme plan (ikke bro eller tunnel)

Planovergang: Plankryss mellom veg og jernbanelinje. Planovergang for vilt: se Viltovergang)

Planskilt kryss: Kryss hvor hovedtrafikkstrømmene ikke kan krysse hverandre i plan. Kontakt mellom hovedtrafikkstrømmene skjer ved ramper mellom de enkelte plan i krysset. Kalles også toplankryss.

Pliktmessig avhold: Forbud mot å nyte alkohol i yrkestjeneste og i et visst tidsrom før tjenestepågebynnelse. Jfr. lov om pliktmessig avhold av 1936.

Poissonfordeling: En sannsynlighetsfordeling som viser sannsynligheten for at en variabel A har én av to mulige verdier (for eksempel 1 hvis A kan være enten lik 0 eller 1). A kan ha alle positive hele tall (inklusive null) som verdier. Variansen i Poissonfordelingen er lik gjennomsnittet.

Portal: Loddrette stolper på hver side av vegen forbundet med en overliggende tverrbjelke. Portaler settes vanligvis opp for å gi plass til store skilttavler over kjørebanen.

Potensmodell: Mod
ell som beskriver sammenhengen mellom endringer i kjørefart og endringer i ulykkesrisiko; generelt kan endringen i ulykkesrisiko beskrives som funksjon av endringen i kjørefarten, opphøyd med en eksponent som er større enn 1 for personskadeulykker og større for mer alvorlige ulykker.

Prediktorvariabel: Variabel som brukes i statistiske modeller for å predikere (estimere / forutsi) verdier av en annen variabel (for eksempel hvis man vil predikere antall ulykker ut fra en vegs kurvatur og kjørefeltbredde).

Preferanser: Rangordning av to eller flere objekter eller utfall etter deres ønskelighet.

Prevalens: Utbredelsen av sykdom eller skader i en befolkning.

Prikkbelastningsordning: Ordning hvor trafikkforseelser registreres i form av «prikker» i førerkortet. Førerkortet inndras etter at et nærmere bestemt antall prikker er registrert.

Primærsignal: Det første signal for en trafikkstrøm som trafikantene i denne trafikkstrømmen møter ved ankomsten til et signalregulert område.

Primærveg: Den veg i et vegkryss som ikke er pålagt vikeplikt og som gjerne har overordnet funksjon.

Priselastisitet: Tall som viser hvor mange prosent etterspørselen etter et gode endres når prisen endres med 1 prosent.

Profilert vegoppmerking: Oppmerket linje med opphøyde tverrgående profiler; produserer vibrasjoner og støy ved overkjøring (svakere enn ved rumleriller eller sinusriller).

Prognose: Utsagn om framtidig utvikling på grunnlag av tidligere erfaringer og visse antagelser om de faktorer som antas å påvirke utviklingen. Prognoser lages enklest ved å framskrive trender (trendprognoser).

Promille: Den vektandel per tusen enheter (milligram per milliliter) av blodmengden som er ren alkohol, eventuelt konsentrasjonen i utåndingsluft.

Promillekjøring: Kjøring av motorvogn under påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel. En fører i Norge regnes for påvirket dersom blodalkohol-konsentrasjonen er over 0,2 promille

Promillekontroll: Politikontroll med promilletester; gjennomføres systematisk eller tilfeldig av enkelte politipatruljer, stasjonær politi eller ved større kontrollposter (checkpoints; se der).

Punkt-ATK: Automatisk fartskontroll med måling av fart i ett målingspunkt (fotoboks).

Påhengsvogn: Tilhenger som er konstruert slik at vertikale krefter kan overføres til tilhengerkoplingen på den trekkende motorvogn.

Påkjøring bakfra ulykke: Ulykke der et kjøretøy kjører inn i et annet kjøretøy bakfra.

Påløpsbrems: Bremseanlegg på tilhenger som aktiviseres av tilhengerens skyvekraft mot den trekkende motorvogn.

Radar: Apparat som måler farten til kjøretøy som passerer et snitt av vegen hvor passeringen fanges inn av apparatet.

Radialdekk: Bildekk med særlig bøyelige sidevegger, men med et meget fast slitebaneunderlag. Kordtrådene i et radialdekk ligger i rett vinkel på slitebanen.

Rammeplan for avkjørsler: Plan som viser hvilken holdning kommunen skal innta i avkjørselsaker for ulike deler av vegnettet. Vegnettet i kommunen deles inn i strekninger hvor det skal vises: – meget streng holdning – streng holdning – mindre streng holdning – lite streng holdning.

Rampe: Forbindelsesveg mellom kryssende veger i toplankryss. Påkjøringsrampe: for trafikk til en hovedveg. Avkjøringsrampe: for trafikk fra en hovedveg.

Randbebyggelse: Bebyggelse langs en veg.

Randomisering: Tilfeldig inndeling av en mengde i undergrupper.

Rapporteringsgrad: Den andel av inntrufne ulykker som kommer med i offentlig statistikk.

Rapporteringspliktig trafikkulykke: Trafikkulykke der kjøretøy er innblandet som leder til en personskade som ikke er ubetydelig.

Ras: Se skred.

Rasjonalitet: Evnen til å danne seg velbegrunnede oppfatninger og ta velbegrunnede avgjørelser. Brukes i økonomi som regel synonymt med nyttemaksimering, dvs. handlinger som maksimalt fremmer personens preferanser eller mål.

Rasteplass: Sideanlegg som i hovedsak er tilrettelagt for ferie- og fritidsreisende; kan ha parkeringsplasser, sittegrupper og toaletter; kan noen ganger brukes som kontrollplass.

Refuge: Trafikkdeler; betegnelsen refuge blir stort sett brukt i forbindelse med kryss i bymessig strøk eller med gangfelt. Refuge i gangfelt er et areal mellom de motsatte kjøreretningene hvor fotgjengere kan vente mens de krysser vegen.

Regional plan: Se fylkesplan.

Registrert ulykkestall: Antall ulykker som faktisk har inntruffet i løpet av en bestemt periode og er kjent av myndighetene.

Regresjon mot gjennomsnittet: Hvis man i én periode har observert et uvanlig høyt (eller lavt) antall (for eksempel ulykker) som skyldes tilfeldig variasjon, er det mest sannsynlig at man i en etterfølgende periode vil observere et antall som ligger nærmere gjennomsnittet enn i den første perioden.

Regresjonseffekt: Nedgang i tilfeldig høye ulykkestall (for eksempel på en vegstrekning) som (helt eller delvis) skyldes regresjon mot gjennomsnittet og som ikke (eller ikke i sin helhet) kan tilskrives tiltak.

Regresjonsmodell: Statistisk modell for å predikere verdier på en avhengig variabel (for eksempel antall ulykker på en veg) ut fra en eller flere andre variabler (for eksempel vegegenskaper).

Reguleringsplan: Plantype i bygningsloven (planleggingsloven). Detaljplan med tilhørende bestemmelser som regulerer bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser i en kommune.

Reisetid: Den tid et kjøretøy eller en person faktisk bruker for å reise mellom to punkter når eventuelle stans undervegs er medregnet.

Rekkverk, ettergivende: Rekkverk som deformeres ved påkjørsler, slik at kollisjonsenergien delvis absorberes av rekkverket istedenfor av kjøretøyet; den mest ettergivende typen rekkverk er wirerekkverk.

Rekkverk, stivt: Rekkverk som er konstruert slik at det ikke gir etter ved påkjøring, slik at kollisjonsenergien i hovedsak absorberes av kjøretøyet; den stiveste typen rekkverk er betongrekkverk.

Rekkverk: Skal forhindre at kjøretøy kjører utfor vegen, på faste hindre eller kommer over i motsatt kjøreretning; kan lages som wire-, stål- eller betongrekkverk.

Rekkverksavslutning: Rekkverksende; kan bl.a. være rett, nedført i bakken eller forankret i terrenget bak rekkverket.

Reliabilitet: Graden av nøyaktighet og reproduserbarhet i en måling.

Representativitet: Et utvalgs likhet med den mengden det er trukket fra.

Residivisme: Tilbakefall, tilbakefallshyppighet. Brukes ofte o
m andelen av promillekjørere som etter en viss tid igjen blir pågrepet for promillekjøring.

Restledd: Den del av variasjonen i ulykkestall eller en annen avhengig variabel som ikke forklares av en eller flere variabler vi kjenner til.

Resulterende fall: Resultanten av lengdefall og tverrfall. Kan beregnes som hypotenusen i en rettvinklet trekant der vegens lengdefall og tverrfall er framstilt som katetene.

Retardasjon: Er det motsatte av akselerasjon; gradvis senkning av hastigheten.

Retardasjonsfelt: Fartsreduksjonsfelt hvor kjøretøyene retarderer (senker farten) i forbindelse med avkjøring fra vegen.

Retroreflekterende: Materialer som kaster hoveddelen av det lys de utsettes for tilbake til lyskilden.

Rettshjemmel: Bestemmelse i lov eller annen rettskilde som gir myndighetene adgang til å treffe gyldige vedtak.

Rettstoksikologisk undersøkelse: Skal påvise om det finnes giftstoffer, berusende eller bedøvende midler i kroppen, med tanke på eventuelt straffeansvar.

Reversible kjørefelt: Kjørefelt som kan brukes enten i den ene eller i den andre kjøreretningen; hvilken retning som gjelder vises med variable skilt. Brukes bl.a. når det er en skjev regningsfordeling av rushtrafikken.

Riksveg: Offentlig veg med Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen som vegmyndighet. Omfatter europaveger og riksveger.

Rilling av vegdekker: Langsgående eller tverrgående renner i vegdekket for å gi bedre vannavrenning og friksjon.

Risiko: Muligheten for en uønsket hendelse. Ulykkesrisiko tallfestes vanligvis ved antall ulykker dividert med eksponeringen (trafikkens omfang). Skaderisiko i trafikken tallfestes vanligvis ved antall skadde personer dividert med antall personkilometer.

Risikofaktor: Enhver faktor som øker sannsynligheten for en ulykke eller skadegraden i ulykker.

Risikokompensasjon: Tendensen til at trafikantene tilpasser atferden til et trafikksikkerhetstiltak ved å bli mindre forsiktige (for eksempel høyere fart påbelyst veg).

Roadside hazard rating: En funksjon av ulike egenskaper ved vegens sideterreng som har sammenheng med skaderisikoen ved utforkjøring.

Rumlefelt, rumleriller, rumlestriper: Felt i vegen som gir en rumlende lyd inne i bilen ved overkjøring for å vekke førerens oppmerksomhet; enten frest inn i asfalten eller rullet inn i ny asfalt mens den fortsatt er varm.

Rundkjøring: Betegnelse for et vegkryss i plan der forbindelsen mellom de kryssende veger skjer ved envegskjøring rundt en større eller mindre sentral trafikkøy.

Ruterkryss: Toplanskryss mellom to gjennomgående veger med ramper i alle kvadranter. Avkjøringsrampene fra hovedvegen ligger alltid foran krysset, påkjøringsrampene etter. På sekundærvegen vil de ulike trafikkstrømmene krysse hverandre. Krysstypen kalles også diamantkryss.

Rydding av skog: Fjerning av oppvoksende ungskog, som regel i eldre skogsbestander, men også langs veger for å gjøre det mindre attraktivt for vilt å oppholde seg der.

Rødlyskontroll: Automatisk kontroll av rødlyskjøring; kjøretøy som kjører mot rødt lys blir fotografert

SAE: Society of Automotive Engineers, USA.

Sambruksfelt: Kjørefelt som er reservert til busser, drosjer og personbiler med én eller flere passasjerer, enten hele døgnet eller kun i rushtiden.

Sambruksområde: Se shared space

Samkjøring av signalanlegg: Signalregulering der to eller flere anlegg er styrt sammen (samordnet), ofte for å etablere grønne bølger.

Samlasting: Samling av gods fra flere avsendere til en sending.

Samleavkjørsel: Adkomst til flere aktiviteter langs vegen er samlet i en felles adkomstveg.

Samleveg: Veg for motorkjøretøy som samler trafikk fra to eller flere atkomstveger. Samleveger danner det nest laveste trinn i vegnettet for motorkjøretøy. Samleveger bør bygges slik at naturlig kjørefart er 50-60 km/t.

Samspill: Tilstand der de enkelte deltakerne (for eksempel trafikanter) tilpasser seg hverandre og dermed oppnår et godt felles resultat (for eksempel at trafikken flyter godt, konflikter og kollisjoner unngås).

Samvariasjon: Systematisk sammenheng mellom variable; at to eller flere ting varierer sammen, slik at visse kombinasjoner av verdier på de variablene vi måler forekommer relativt hyppigere enn det som kan skyldes tilfeldigheter.

Sannsynlighet: Sannsynligheten for en hendelse er den relative hyppighet hendelsen opptrer med i det lange løp ved et stort antall forsøk der hendelsen er ett av flere mulige utfall av hvert forsøk.

Sannsynlighetsfordelingen til ulykkene: Fordelingen av den relative hyppighet ulike registrerte ulykkestall opptrer med omkring et forventet (gjennomsnittlig) ulykkestall.

Sekundærsignal: Signalhode som viser samme signalbilde som primærsignalet, og som er plassert etter primærsignalet i kjøreretningen.

Sekundærveg: Veg som har fått/har en underordnet funksjon i forhold til en annen veg (primærveg). Begrepet brukes oftest i tilknytning til kryss og vegnett.

Selvjusterende lykter: Frontlykter på biler som er konstruert slik at de alltid innstiller seg riktig uansett hvordan vektbelastningen på bilen er.

Selvseleksjon: Selvseleksjon betyr at man selv velger å delta i en undersøkelse eller et tiltak, men ofte på en måte som kan skape skjevheter i en undersøkelse av tiltakets virkning.

Semitrailer: Tilhenger med en eller flere aksler som er slik konstruert at en vesentlig del av tilhengerens vekt bæres av en svingskive montert på den trekkende motorvogn.

Senterlinje: Angir den linje i tverrprofilet som lengdemåling og høydeavgivelse er relatert til. For vanlig tofelts veg vil senterlinjen ligge midt i kjørebanen.

Sentraløy: Trafikkøy som er plassert midt i rundkjøringen. Sentraløya vil som oftest være rundt.

Separering: Fysisk skille mellom biltrafikk og gang- og sykkeltrafikk. Separering gjennomføres vanligvis ved at egne gang- og sykkelveger bygges. Ordet brukes av og til også om fysisk skille mellom personbiltrafikk og kollektivtrafikk.

Serviceanlegg: Sideanlegg med kommersielt servicetilbud med drivstoffsalg eller innendørs servering, som regel tilrettelagt for behovene til langtransportsjåfører; anlegges som regel i nærheten av større byer og tettsteder.

Shared space: By- og gaterommet uten eller med begrenset regulering gjennom skilt, ledegjerder og oppmerking. I stedet er det trafikantene som selv gjennom øyekontakt skal ”forhandle” og bli enige om hvem som skal vike. Trafikantene skal tilpasse sin atferd i større grad til sosiale normer og hensyn enn ti
l juridiske trafikklover og regler.

Sideanlegg: Sideanlegg omfatter, i tillegg til rasteplasser og serviceanlegg, parkeringslommer, stopplommer, kjettingplasser, kontrollplasser og snuplasser.

Sidefriksjonsfaktor: Angir hvilken friksjonsfaktor som kan anvendes til å holde et kjøretøy på sin plass i kjørebanen ved kjøring i kurve.

Sidehinder: (1) Fast eller bevegelig gjenstand langs siden av vegen som kan hindre trafikken og nedsetter vegens kapasitet eller (2) anretning langs siden av tungt kjøretøy (lastebil, tilhenger eller semitrailer) som forhindrer at andre trafikanter eller kjøretøy kan komme under det tunge kjøretøyet.

Sidekollisjon: Når et kjøretøy i en kollisjon treffer et fast hinder eller et annet kjøretøy med siden.

Sidekollisjonsputer: Kollisjonsputer i seteryggen, bilens tak eller C-søyle som utløses i kollisjoner med stor sidevegs fartsendring (sidekollisjoner og velt).

Siderefleks: Refleks som er synlig fra siden av kjøretøyet den er montert på.

Sideveg: Veg som kommer inn mot/krysser en annen veg.

Signalanlegg: Et styreapparat og vanligvis flere trafikksignal som med manuell eller automatisk styring regulerer eller varsler trafikk.

Signalhode: Lyssignaler med rødt, gult eller grønt lys til regulering av trafikken i kryss eller ved gangfelt.

Signalprioritering: Signalanlegg hvor de ulike tilfarter/trafikkstrømmer kan gis ulik prioritering ved bruk av trafikklyssignal.

Signalregulerte kryss: Kryss hvor ferdselen i krysset er regulert av trafikksignalanlegg.

Signifikant: Se statistisk signifikant.

Sikkerhetsavstand: Angir den horisontale avstand fra kjørebanekant ut til et farlig hinder.

Sikkerhetssone: Et område utenfor kjørebanen hvor det ikke skal forekomme faremomenter som farlige sidehindre, farlige skråninger eller lignende. Innenfor sikkerhetssonen må faremomenter enten fjernes, eller byttes ut med ettergivende type eller beskyttes med rekkverk eller støtpute.

Sikt, fri: Se Fri sikt.

Sikttrekant: Område ved vegkryss som, etter nærmere angitte regler, sikrer bilføreren tilstrekkelig fri sikt.

Sinusriller: Type rumleriller (se rumleriller) med sinusformet profil.

Sirkulasjonsareal: Angir det areal i en rundkjøring som er beregnet for trafikk. Sirkulasjonsarealet ligger utenfor sentraløya og er ytterst begrenset av rundkjøringens ytre diameter.

Skadegradstetthet: Et mål for hvor mange og hvor alvorlige ulykker som skjer på en vegstrekning.

Skadekostnad: Kostnader for antall drepte eller skadde personer per kilometer veg per år.

Skjevhet (statistisk): En fordeling er skjev dersom den har en «hale» i den ene retningen, det vil for eksempel si at betydelig flere resultater ligger over gjennomsnittet enn under gjennomsnittet.

Skjæring: Utgraving i opprinnelig terreng begrenset av skjæringsskråning og vegens planum (traubunn).

Skred: Naturhendelser der masse i form av snø, stein eller jord beveger seg nedover skråninger

Skrensing: Ukontrollert eller kontrollert tap av veggrep som fører til at evnen til å retningskontrollere kjøretøyet mistes.

Skulder: Kjørbart felt som ligger inntil kjørebanen. Skulder kan brukes til nødvendig parkering. Skulder skal ikke brukes av vanlig trafikk.

Skulderbredde: Bredde av skulder. På oppmerket veg måles skulderbredde fra midt i kantlinje og til skulderkant. På grusveg måles skulderbredde som avstand mellom definert kjørebanekant og skulderkant.

Skvalpeskott: Langsgående eller tverrgående vegger inne i en tank for å forebygge at væsken skvalper rundt, særlig slynges ut i kurver.

Slepvogn: Tilhenger med to eller flere aksler som er slik konstruert at vertikale krefter – bortsett fra kreftene på grunn av tilhengerdragets vekt – ikke overføres til tilhengerkoplingen på den trekkende motorvogn.

Slitasjeindikator: Innlagt slitemerke i bildekk ved 1,6 millimeters mønsterdybde.

Slitebane: Mønstret del av bildekk som slites ved kontakt med vegbanen. Kan fornyes ved banepålegging.

Sløyfe: Rampe i et flerplankryss som gjør det mulig å overføre trafikk fra den ene vegen og videre til venstre langs den andre, bare ved å svinge til høyre.

Snuplass: Plass som er beregnet for snuing av kjøretøy.

Sommerdøgntrafikk, SDT: Den totale trafikkmengde (kjt) som passerer et snitt av en veg i juni, juli og august dividert med 365/4.

Sperrelinje: Fullt opptrukket kjørefeltlinje som angir forbud mot å krysse eller berøre linja. Merkes opp som dobbel linje.

Spesielle risikofaktorer: Risikofaktorer som er særegne for bestemte steder eller bestemte trafikantgrupper.

Spordannelse: Langsgående fordypning i vegdekket som skyldes slitasje fra trafikk, særlig fra piggdekk og tunge biler.

Sporingsbredde: Angir den økning i bredde som et kjøretøy vil beslaglegge ved kjøring i kurve på grunn av at forhjul og bakhjul ikke følger samme kjørespor i kurver.

Sporingskurve: Kurver som beskriver breddebehovet som et kjøretøy vil ha ved kjøring i kurver.

Sports Utility Vehicle (SUV): Personbil med høyt tyngdepunkt som er egnet for terrengkjøring.

Spredningskarakteristika: Mønsteret i hvordan lyset fra billyktene fordeler seg.

Spredtbygd strøk: Omfatter områder utenom byer og tettsteder og områder med randbebyggelse.

SSB: Statistisk Sentralbyrå.

Stabilitet, kjøretøyets: Alle egenskaper ved et kjøretøy som påvirker kjøretøyets kontrollerbarhet eller styrbarhet. Jo bedre stabiliteten, desto mindre sannsynlig er det at føreren mister kontroll over kjøretøyet.

Stadfesting: Endelig godkjenning av reguleringsplan. Kommunen har nå myndighet til å egengodkjenne reguleringsplaner, unntatt når statlige myndigheter har innsigelser mot planen.

Stamveg: Veg som frem til 31/12 2009 inngik i det definerte overordnede gjennomgående riksvegnettet i landet. 7.566 km riksveg var definert som stamveg. Begrepet ble i 2010 erstattet av riksveg.

Standardavvik: Mål for spredningen av verdiene på en variabel. Standardavviket er kvadratroten av variansen. Variansen er gjennomsnittet av kvadratene av avvikene de ulike verdiene har fra gjennomsnittet.

Statistisk pålitelig: Det samme som statistisk signifikant.

Statistisk
signifikant: Et resultat av en statistisk test er statistisk signifikant hvis det med en viss sikkerhet er forskjellig fra resultatet under nullhypotesen. Nullhypotesen kan for eksempel være at et tiltak X har ingen virkning på antall ulykker. Et signifikant resultat tyder på at X med en sikkerhet på for eksempel 95% har en virkning på antall ulykker. Konfidensintervallet (se konfidensintervall) inneholder i dette tilfellet ikke en virkning på null.

Statistisk ulykkesforklaring: Forklaring som påviser kilder til systematisk variasjon i ulykkestall.

Statistisk validitet: I hvilken grad de statistiske metodene som er brukt i en studie er egnet for å føre til valide konklusjoner (se validitet).

Stigningsgrad: Kjørebanens helning i lengderetningen. Sett framover i kjederetningen regnes stigningsgraden som positiv i stigning og negativ i fall.

Stillstandstid: Tid som kjøretøy står stille. Registreres av fartsskriver.

Stokastisk: Tilfeldig. Et fenomen er stokastisk dersom det ikke opptrer med nødvendighet (se også deterministisk), men med en viss (mer eller mindre godt kjent) sannsynlighet.

Stoppested: Angir sted for busstopp hvor bussen stopper i kjørebanen. Stoppestedet er skiltet med eget skilt for busstopp.

Stopplomme: Areal inntil kjørebanen for kortere stans eller nødstopp.

Stoppsikt (stoppstrekning): Fri sikt, fra bilførers øye og fram til et objekt med en nærmere definert høyde, over den teoretisk minste lengde som medgår til reaksjon og bremsing for å stoppe et kjøretøy fra en gitt fart.

Streknings-ATK: Automatisk fartskontroll med måling av gjennomsnittsfart mellom to målepunkter på en strekning.

Støtdemping: Støtdempere tar opp bevegelsesenergien først ved støtet og etterpå når fjæren ekspanderer; se også fjæring.

Støtpute: Energiabsorberende konstruksjoner som settes opp foran faste hindringer ved eller i midten av vegen, f.eks. brupilarer eller rekkverksavslutninger.

Støynivå: Angir «mengde» støy som et område blir utsatt for. Støynivå måles i dBA.

Støyskjerm: Konstruksjon, for eksempel av tre eller betong, som bryter den rette linje mellom støykilden og støymottaker, og som mer eller mindre absorberer lydbølgen.

Støyvoll: Opphøyd terrengformasjon som bryter den rette linje mellom støykilden og støymottaker, og som mer eller mindre absorberer lydbølgen.

Stålrekkverk: Rekkverk av stål i ulike varianter (bl.a. W- eller dobbel-W profil eller boksprofil); brukes som midt- eller siderekkverk.

Subjektiv sikkerhet: Se trygghetsfølelse

Substansiell tolkning: Tolkning av resultatene av en undersøkelse som går ut på at disse viser sanne eller reelle effekter, herunder er uttrykk for årsakssammenhenger.

Substansiell: Det som angår innholdet i en undersøkelse, det saksforhold undersøkelsen handler om.

SUV: Se Sports Utility Vehicle.

Svingefelt, høyre: Se høyresvingfelt.

Svingefelt, venstre: Se venstresvingfelt.

Sykkel: Kjøretøy som drives fram ved trå- eller veivanordning, unntatt kjøretøy som bare er beregnet for lek.

Sykkelboks: Oppstillingsplass for syklende foran motorisert trafikk i signalregulerte kryss.

Sykkelekspressveg: En høystandard og sammenhengende sykkelveg som er forbeholdt syklister og tilrettelagt for rask og direkte sykling over lengre avstander (5-20 km) mellom relevante mål.

Sykkelfelt: Kjørefelt som ved offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende.

Sykkelgate: Kjørebanen for syklende i bynære områder, der varelevering i bestemte tidsrom vanligvis er tiltatt. Kan brukes som del av hovedsykkelnett eller for å prioritere sykkel.

Sykkelrute: Gater/veger tilrettelagt ved skilting for syklende, sammenhengende mellom to målpunkter. Kan omfatte hovednett for syklende, lokalnett for syklende og turnett.

Sykkelveg: Veg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for syklende. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte. Gående kan også bruke sykkelveg der dette er mest tjenlig.

Sykkelveginspeksjon: Systematisk gjennomgang av kvaliteten på eksisterende sykkelanlegg med hensyn til sikkerhet, fremkommelighet og opplevelse.

Sykkelvegnett: Vegnett for syklende som kan bestå av veger med blandet trafikk, sykkelfelt og separate sykkelveger.

Syklende: Se syklist.

Syklist: Kjørende som fører sykkel.

Synsfelt: Det felt som et ubevegelig øye kan oppfatte lys fra. Hos en person med normalt syn er den horisontale utstrekningen av synsfeltet når begge øyne brukes mer enn 180 grader.

Synsskarphet: Evnen til å se eller identifisere små detaljer i objekter eller figurer. Kalles også synsstyrke.

Synsstyrke: Evnen til å se eller identifisere små detaljer i objekter eller figurer. Kalles også synsskarphet.

Systematisk variasjon i ulykkestall: Variasjon i forventet ulykkestall som ikke skyldes tilfeldigheter men som kan forklares statistisk med en eller flere prediktorvariabler.

Systemrisiko: Systemrisiko uttrykker hvor farlig en viss aktivitet eller et system er. Systemrisikoen angis som antall drepte (eller skadde) i forhold til varigheten av aktiviteten eller et mål for mengden av aktivitet.

Takfall: Vegens tverrfall på en rett strekning hvor midtlinja er toppunkt og hvert kjørefelt har helning ned mot skulderen. Helningen er vanligvis 3 %.

Tankbilsertifikat: Dokument som viser at innehaveren kan føre tankbil for brannfarlig vare. Utstedes av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern eller kommunal brannsjef.

Tapte leveår med full helse: Nedsatt helse som følge av en skade, regnet som tapte leveår på en skade der fullkommen helse har verdien 1 og død verdien 0.

Telemedisin: Konsultasjon av personer på ulykkesstedet med spesialister per telekommunikasjon.

Teoretisk validitet: Graden av samsvar mellom resultatene av en undersøkelse og en teori som forklarer resultatene.

Tettbygd strøk (tettsted): Omfatter sentrumsområder, gater, kvartaler, sammenhengen fasaderekker og tung bybebyggelse.

Tettsted: En vanlig definisjon er: bebygd område med over 200 innbyggere og hvor det vanligvis ikke er mer enn 50 m mellom husene. I trafikklovgivningen er tettsted eller tettbygd strøk ikke nærmere presisert. I praksis brukes begrepene oftest om veger med fartsgrense 60 km/t eller lavere. Høyere skiltet fartsgrense kan også forekomme i tettsteder.

Tidskostnad: Verdien av tid vurdert økonomisk. Brukes til å anslå den økonomiske verdi av spart eller tapt tid.

Tidsluke: Tidsrommet mellom passeringstidspunktet over et bestemt snitt av vegen for fronten av ett kjøretøy til passeringstidspunktet for fronten av neste ankommende kjøretøy.

Tidsserie av data: Rekke av målinger eller observasjoner som er gjort med faste tidsintervaller.

Tilbaketrukket stopplinje for biler: Bilenes stopplinje trekkes tilbake i forhold til gangfelt eller syklistenes stopplinje i signalregulerte kryss.

Tilfart: Del av veg som leder trafikk inn i et vegkryss.

Tilfartskontroll: System som ved lyssignaler kan begrense antall kjøretøy som får passere et snitt av en tilfart (som regel ramper) i en hovedveg (ofte motorveg), i hovedsak for å forbedre fremkommeligheten på hovedvegen.

Tilfeldig variasjon i ulykkestall: Variasjon i registrert ulykkestall som ikke kan forklares med (kjente) variabler (variasjon omkring ett gitt forventet ulykkestall).

Tilfeldig: Umulig å forutsi nøyaktig. En hendelse er tilfeldig dersom den ikke er mulig å forutsi nøyaktig i tid og rom.

Tilgjengelighet: Betegnelse på hvor lett det er å nå et bestemt sted. Et sted er lite tilgjengelig når man må ferdes en lang omveg for å komme dit.

Tilrettelagt kryssingssted: Sted der det er lagt spesielt til rette for kryssing for gående, men uten å merke opp eller skilte som gangfelt

Tilslutning: Situasjon hvor en trafikkstrøm skal tilknyttes en annen trafikkstrøm.

T-kryss: Trearmet vegkryss hvor de tre vegarmene tilnærmet danner en T.

Tofelts veg: Veg hvor det er to gjennomgående kjørefelt, normalt ett i hver retning.

Toplankryss: Flerplankryss hvor de kryssende veger ligger i to plan.

Toppfartssperre: Teknisk innretning som gjør det umulig å kjøre fortere enn en innstilt maksimalfart.

Totalvekt: Vekten av et kjøretøy med last.

Tovegs venstresvingfelt: Kjørefelt midt i vegen beregnet for venstresvingende kjøretøy i begge kjøreretninger.

Traction Control System (TCS): Antispinn, forhindrer hjulspinn og kan dermed forhindre skrens ved akselerasjon.

Trafikant: Enhver som ferdes på veg, eller i kjøretøy på veg.

Trafikantgruppe: Angir ulike typer trafikanter, for eksempel fotgjengere, syklister, bilførere.

Trafikk, blandet: Omfatter trafikk med ulik karakter som for eksempel motorisert og ikke-motorisert trafikk, fjerntrafikk og lokaltrafikk.

Trafikk, kollektiv: Transport av trafikanter i større trafikkenheter, for eksempel bane, buss, trikk.

Trafikkarbeid: Produktet av antall trafikkenheter (kjøretøy) som forflyttes og den avstand de forflyttes.

Trafikkareal: Areal som er beregnet for avvikling av trafikk.

Trafikkdeler: Område som skiller gang- og sykkelveg fra bilveg.

Trafikkintegrering: Blanding av ulike trafikantgrupper på samme areal, særlig brukt om blanding av gående og syklende med motorisert trafikk. Det motsatte av trafikkseparering.

Trafikkmengde: Antall trafikkenheter som passerer et snitt eller punkt på en veg i en nærmere bestemt tidsperiode. Se også årsdøgntrafikk (ÅDT) og timetrafikk.

Trafikkområde: Område bestemt for offentlige trafikkanlegg i reguleringsplan.

Trafikkregulering: Innordning av trafikk (vegtrafikk) etter bestemte lover ved hjelp av skilting, oppmerking og trafikksignaler.

Trafikksanering: Samordnet bruk av trafikkreguleringstiltak i et område for å skjerme lokalgater mot gjennomgangstrafikk og samle denne til et grovmasket hovedvegnett.

Trafikksikkerhet: Fravær av ulykker og skader i trafikken. Hvor sikker trafikken er, kan beregnes ut fra hvor mange ulykker og skader som skjer i forhold til omfanget av trafikk. Se risiko.

Trafikkskole: Skole som gir føreropplæring mot vederlag. Slik opplæring kan bare gis med offentlig tillatelse og etter godkjent opplegg.

Trafikkstrøm: Trafikk med likt kjøremønster, for eksempel samme svingebevegelse.

Trafikkstøy: Støy framkommet på grunn av vegtrafikk.

Trafikkulykke: Ulykke som inntreffer på veg som er åpen for alminnelig ferdsel der et eller flere kjøretøy er innblandet. De fleste ulykker i den offisielle vegtrafikkulykkesstatistikken gjelder ulykker i forbindelse med motorkjøretøy. For eksempel er eneulykker med sykkel sterkt underrapportert.

Trafikkvolum: Det samme som trafikkmengde, dvs. antall kjøretøy som passerer et punkt av vegen i løpet av et angitt tidsrom.

Trafikkøy: Område som er begrenset av kjørefelt på alle sider og som normalt ikke skal benyttes av kjøretøy. Brukes til leding av trafikk og beskyttelse av fotgjengere. Trafikkøy kan være en forhøyning avgrenset med kantstein, eller malt på vegen.

Trafiksikkerhetsinspeksjon: En systematisk gjennomgang av et nytt veganlegg eller en eksisterende veg med tanke på å avdekke forhold som kan være til fare for trafikantene.

Trafiksikkerhetsrevisjon: En systematisk og uavhengig granskning av trafikksikkerhetsforhold for alle trafikantgrupper i en veg- eller trafikkplan.

Transportarbeid: Produktet av antall personer (eller antall tonn gods) som forflyttes og den avstand de forflyttes.

Transportfordeling: Fordeling av transportarbeidet (målt i personkm eller tonnkm) mellom nærmere bestemte transportmidler på et gitt tidspunkt og innenfor et nærmere bestemt område.

Trekantøy: Trafikkøy som er fysisk utformet som trekant. Brukes vanligvis i tilknytning til høyresvingefelt.

Trekkbil: Bil som hovedsakelig er innrettet for å trekke annet kjøretøy, eller tilhenger.

Trekkvogn: Tungt kjøretøy som brukes for å trekke semitrailer.

Trend: Systematisk mønster i endringer over tid.

Trompetkryss: Toplankryss med utforming som en «trompet».

Trygghetsfølelse: Trygghetsfølelse (subjektiv sikkerhet) er trafikantenes følelse eller opplevelse av sikkerhet, med andre ord hvordan folk opplever risikoen for ulykker.

Tung lastebil: Lastebil med tillatt totalvekt over 7500 kg.

Tung motorsykkel: Motorsykkel uten begrensning på effekt eller kjørefart (ev. med sidevogn).

Tunge kjøretøy: Kjøretøy med lengde større enn 5,6 m eller totalvekt større enn 3,5 tonn.

Tunnel:Byggverk som fører vegen i en underjordisk eller undersjøisk passasje.

Tunnelklasse: Klassifikasjonssystem for vegtunneler basert på lengde og ÅDT.

Tunnelprofil: Snitt av tunnel vinkelrett på dens midtlinje.

Turproduksjon: Antall turer/reiser ut av og inn til et område.

Tverrfall: Kjørebanens helling på tvers av vegens lengdeakse. Det skilles vanligvis mellom ensidig tverrfall (helling i samme retning over hele vegens tverrprofil) og tosidig tverrfall (takfall).

Tverrprofil, vegens: Snitt av veg vinkelrett på vegens lengdeakse; beskrives med vegbredde, antall kjørefelt, kjørefeltbredde, skulder, midtdeler.

Typegodkjenning: Godkjenning av et bestemt fabrikkmerke eller en type kjøre­tøy på grunnlag av kontroll av ett eller flere eksemplarer av fabrikkmerket eller kjøre­tøytypen; omfatter bare serieproduserte fabrikknye biler.

TØI: Transportøkonomisk institutt.

Tåkelys: Hjelpelys som er spesielt innrettet for å gi økt sikt i tåke. Lyser ca 25 m foran bilen og har ekstra stor sidespredning.

UAG, ulykkesanalysegruppe: Grupper i Statens vegvesen som undersøker dødsulykker på veg.

Ubeskyttet trafikant: Trafikant som ved sammenstøt med andre trafikanter ikke er beskyttet av omgivende kollisjonsvern. Brukes ofte som fellesbetegnelse på fotgjengere, syklister, mopedister og motorsyklister.

Ujevnhet, vegers: Variasjon i en vegs overflate på mellom 50 og 500 mm; måles med IRI (international roughness index).

Ukanaliserte kryss: Kryss hvor det ikke er kanalisering i noen av tilfartene.

Ukehvil: Ukentlig sammenhengende pause i kjøringen på minst 30 timer for yrkessjåfører som er underlagt reglene om kjøre- og hviletid.

Ulykke: En plutselig og uforutsett hendelse som resulterer i en påvisbar skade.

Ulykkesfrekvens: Enhet som uttrykker ulykkeshyppigheten, vanligvis i antall ulykker per million vognkilometer. Kalles også ulykkesrisiko.

Ulykkeskommisjon: Ekspertgruppe sammensatt av personer med ulik fagbakgrunn som nedsettes for å granske trafikkulykker i dybden.

Ulykkeskostnad: Verdien av de uønskede konsekvenser og tap ulyk¬ker fører til regnet i penger.

Ulykkesmigrasjon: «Vandring» eller overføring av ulykker fra ett sted til et annet sted som følge av et trafikksikkerhetstiltak gjennomført på det første stedet.

Ulykkesmodeller: Statistiske regresjonsmodeller (se regrsjonsmodell) for å estimere antall ulykker på en vegstrekning ut fra ulike vegegenskaper.

Ulykkespunkt: En vegstrekning på maksimalt 100 m med minimum fire politirapporterte personskadeulykker på fem år.

Ulykkesrapportering: Innsending av skjema for melding av trafikkuhell til en sentral enhet (i Norge Statistisk Sentralbyrå).

Ulykkesstatistikk: Offentlig fortegnelse over inntrufne trafikkulykker med personskade i løpet av ett år. Ulykkene er fordelt etter en rekke variabler som tid, sted, føreforhold, ulykkestype, trafikantgruppe m.m.

Ulykkesstrekning: En strekning på maksimalt 1 km med minimum 10 politirapporterte personskadeulykker på fem år; kan omfatte ett eller flere ulykkespunkter, men kan også være karakterisert ved et spredt ulykkemønster langs hele strekningen.

Ulykkestetthet: Enhet som uttrykker antall ulykker, vanligvis målt i antall ulykker per km og år.

Undergang: Planfri kryssing for ikke-motorisert trafikk av en bilveg hvor den kryssende veg går under bilvegen.

Underkjøringshinder: Lav støtfanger montert bak og/eller langs sidene på lastebiler.

Underrapportering: Ufullstendig registrering av opplysninger i offentlig statistikk (se mørketall).

Understyring: Betegner at fronten på en bil vil «søke ut» i en større svingradius enn hekken.

Universell utforming: Utforming av produkter, tjenester og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, inkludert mennesker med nedsatt funksjonsevne, i så stor utstrekning som mulig.

UP: Utrykningspolitiet.

Urban sprawl: Spredt bybebyggelse.

Uregulerte kryss: Kryss hvor ingen av tilfartene er skiltet med vikeplikt eller signalregulert. Den generelle regel om vikeplikt for trafikk fra høyre gjelder.

URF: Utforkjørings-Risiko-Faktor; brukes for å identifisere kurver med høy risiko for utforkjøringsulykker.

Usikkerhet: Manglende mulighet for å tallfeste sannsynligheten for ulike mulige utfall av en hendelse eller beslutning.

Utbyggingstetthet: Beskriver generelt hvor tett bebygd et område er (med boliger eller annen bebyggelse, uavhengig av innbyggertallet); ofte skilles det mellom tett- og spredtbygd strøk.

Utekontroll av kjøretøy: Kontroll utenfor verksted som i Norge drives av Statens vegvesen og av politiet; omfatter kjøre- og hviletidskontroller, dekk- og kjettingkontroller i vintersesongen, vektkontroller, tilsyn med nyttekjøretøy, tungtransportkontroller.

Utfart: Del av veg som leder trafikk ut av et vegkryss (f.eks i forbindelse med en rundkjøring).

Utrykningskjøring: Kjøring med bruk av varsellys og/eller sirener på ambulanse / legebil, brannbil, politibil og lignende; trafikkreglene kan fravikes av føreren av utryknings­kjøretøyet; andre trafikanter plikter å gi utrykningskjøretøy fri veg.

Utåndingsprøve: Metode til å måle alkoholkonsentrasjonen i blodet ved hjelp av utåndingsluften. Også kalt pusteprøve.

Validitet: Graden av overensstemmelse mellom et måleresultat og virkeligheten resultatet skal si noe om. Se også statistisk validitet, teoretisk validitet, intern validitet og ekstern validitet.

Van: Kjøretøy for transport av personer eller varer, som regel på samme plattform som vanlig personbil men større.

Vandel: Offentlig registrert lovlydighet. Plettfri vandel vil si at man ikke er registrert i noe offentlig arkiv over straffede eller bøtelagte personer.

Vannavrenning: Bortledning av vann fra vegdekkets overflate.

Vannfilm: Tynt, sammenhengende vannlag på vegdekket.

Variabel: Forenklet sagt en bokstav eller et symbol (f.eks. X) som brukes for å representere tall fra en gitt mengde (for eksempel x₁, x₂, …) i matematiske ligninger og modeller.

Variable skilt: Trafikkskilt med budskap som kan endres eller slås av og på etter behov.

Varians: Det gjennomsnittlige kvadrerte avviket mellom verdier på en
variabel og gjennomsnittsverdien; jo større varians desto bredere er variabelens fordeling.

Variasjonsbredde: Forskjellen mellom høyeste og laveste verdi på en variabel.

VD: Vegdirektoratet.

Vegarbeidsvarsling: Tiltak for å varsle trafikantene om vegarbeid og sikre arbeidsstedet. Kan omfatte bl.a fareskilt, nedsatt fartsgrense og avsperring av arbeidsstedet.

Vegbelysning: Belysning innrettet for å belyse veg- og gategrunn.

Vegbredde: Avstanden mellom vegkantene.

Vegens funksjon: Angir hvilke oppgaver rent transportmessig en veg er tenkt skal løse.

Veggeometri: Vegens linjeføring i horisontalplanet og vertikalplanet.

Veggrep: Et hjuls motstand mot glidning eller skrensing. Se friksjon.

Vegholder: Den som dekker utgiftene til bygging og vedlikehold av vegen.

Vegkant: Skjæringslinja mellom ytre kant av skulder, fortau, sykkelfelt eller sykkelbane og skråning (grøfte- eller fyllings-), mur, bygning e l.

Vegklasse: 1) Inndeling av veger etter vegholder i riksveg, fylkesveg, kommunal veg og privat veg. 2) Vegstandardgruppe.

Vegmyndighet: Myndighet som treffer avgjørelser i vegsaker.

Vegnormaler: Tekniske forskrifter for bygging av veger og vegutstyr.

Vegoppmerking: Oppmerking av linjer og symboler på vegbanene for å lede trafikantene til riktig bruk av vegbanen og riktig kjøremønster.

Vegprising: Et trafikkregulerende virkemiddel der trafikantene må betale et beløp for å benytte bestemte deler av vegnettet til bestemte tider.

Vegrekkverk: Se rekkverk.

Vegskulder: Den delen av vegen som er kjørbar og ligger utenfor kjørebanen.

Vegstandard: Et veganleggs fysiske kvalitetsnivå mht vegkropp, geometri, belysning osv.

Vegtrafikklov: Vegtrafikklov av 1965. Loven gir grunnregler for vegtrafikk og fullmakter til myndighetene i vegtrafikksaker. Hjemler blant annet trafikkreglene, skiltreglene og kjøretøyforskriftene.

Vegtype: Inndeling av vegnettet i ulike typer avhengig av den funksjon de ulike veger skal ha.

Vegutredning: Plantype i forskriftene om vegplanlegging. Vegutredning skal gi en vurdering av behovet for bygging av veger i et nærmere avgrenset område og drøfte virkningene av aktuelle vegbyggingstiltak. Vegutredning kan også være en analyse av spesielle veg- og trafikktekniske spørsmål.

Vegvedlikehold: Tiltak for å holde en veg i tilfredsstillende kjørbar stand under alle forhold.

Vegvisning: Informasjon i form av skilt som skal vise riktig kjørerute, når reisemålet er nådd og medvirke til effektiv og sikker trafikkavvikling samt differensiering av vegnettet.

Veksling: Kjøretøy i minst to ulike trafikkstrømmer som foretar feltskifte for å tilpasse seg det videre kjøreforløp. Noen kjøretøy øker farten for å komme inn i trafikkstrømmen på hovedvegen, andre senker den for å svinge av til en sideveg. Kombinert akselerasjons- og retardasjonsfelt.

Vekslingsstrekning: Strekning med minst to parallelle kjørefelt hvor veksling skal kunne foregå. Kombinert akselerasjons- og retardasjonsfelt.

Vektfordeling: Fordeling av tyngde mellom bilens aksler.

Velferd: Velferd omfatter levestandard og livskvalitet, dvs. det å ha rimelig inntekt, bolig, arbeid og utdanning og å oppnå å være aktiv, gi og motta kjærlighet, ha selvrespekt og ha en grunnstemning av glede (god helsetilstand).

Velferdskomponent: Element av levestandard eller livskvalitet som er bestemmende for den totale velferden.

Velferdstap: Varig eller midlertidig nedsettelse av velferden.

Velferdsteori: Antakelser om hva som bestemmer velferdsnivået til en person eller i samfunnet generelt.

Velferdsøkonomi: Normativ økonomisk teori som handler om hvordan produksjon og forbruk bør innrettes i samfunnet for å oppnå størst mulig velferd.

Venstrestilt sykkelfelt i kryss: Oppmerket sykkelfelt mellom kjørefelt for kjøring rett fram og til venstre, og oppmerket sykkelfelt i selve krysset som muliggjør svingbevegelse i én etappe, såkalt liten venstresving.

Venstresvingfelt: Avsvingningsfelt som ligger til venstre for gjennomgående kjørefelt sett i kjøreretningen.

Verdsetting: Omregning av en ikke-økonomisk størrelse, for eksempel en helsetilstand, til en økonomisk verdi uttrykt i penger.

Vertikalkurvatur: Veglinjas geometriske elementer i vertikalplanet.

Vertikalkurve: Overgang fra en stigningsgrad til en annen (bakker). Det skilles mellom lavbrekkskurver (dumper) og høybrekkskurver (bakketopper). Vertikalkurver utformes gjerne som parabelbuer.

Vertikalkurveradius: Kurveradius for en vertikalkurve.

Vertikaltrasé: Vegens linjeføring i vertikalplanet.

Vikelinje: Linje på tvers av kjørebanen bestående av små trekanter med spissen pekende mot trafikken.

Vikepliktsregulering: Situasjon hvor de ulike tilfartene eller svingebevegelser i et kryss er regulert ved skilting av vikeplikt.

Vilt, planskilt krysningssted for: Bro eller tunnel over / under veg med viltgjerde som gjør det mulig for vilt (i hovedsak elg og annet hjortevilt) å krysse vegen

Viltforvaltning: Tiltak for å bevare, øke, høste eller begrense viltbestander (bl.a. jakt).

Viltgjerde: Gjerde oppsatt først og fremst for å forhindre elg (men også hjort og rådyr) å krysse sterkt trafikkerte veger.

Viltkryssing: Tilrettelagt kryssingssted for vilt ved bruk av planovergang eller over-/undergang

Viltovergang (planovergang): Tilrettelagte krysningssteder på veger med viltgjerde som gjør det mulig for vilt (i hovedsak elg og annet hjortevilt) å krysse vegen.

Viltspeil: Reflekterende installasjoner (markører) plassert langs vegkant som reflekterer lyset fra kjøretøy på veg mot skogkant for dermed å avskrekke dyr (elg) fra å gå inn på vegbanen.

Vinterdrift: De viktigste vinterdriftstiltak er snøbrøyting, sanding og salting.

Vinterfôring av elg: Målrettet fôring av elg om vinteren, bl.a. for å holde elgen unna veger i områder med store vinterbestander av elg.

Vinterjakt av elg: Målrettet jakt på elg for å ta ut dyr i vinterbeiteområder hvor mye elg oppholder seg om vinteren.

Visuell føring: Vegens utforming og vegutstyr er slik at det sammen gir et konkret og orienterend
e bilde av det videre vegforløp.

Vogntog: Lastebil med tilhenger, trekkvogn med semitrailer eller andre kombinasjoner av minst to tunge kjøretøy.

Wirerekkverk: Rekkverk med som regel 3 eller 4 stålwire, som er spent opp mellom stålstolper; brukes som regel som midtrekkverk.

X-kryss: Vegkryss hvor fire vegarmer møtes i samme plan.

Y-kryss: Trearmet vegkryss hvor de tre vegarmene tilnærmet danner en y.

Yrkeskjøring: Kjøring av eget eller andres kjøretøy i yrke.

Øyehøyde: Øyets høyde over kjørebanen for en representativ bilfører. I normalene er øyehøyden satt til 1,1 m.

Årsak: Det som framkaller noe (virkningen). Av og til brukes «årsak» synonymt med «grunn». I ulykkesforskningen har «årsak» oftest mindre presis betydning og ordet brukes ofte i samme betydning som risikofaktor.

Årsdøgntrafikk: Det totale antall kjøretøy som passerer et snitt av en veg i løpet av ett år, dividert med 365.