Trafikkskilt kan ha ulike funksjoner for å oppnå trafikksikkerhet, fremkommelighet og service. Mer spesifikt kan skilt ha følgende funksjoner (Statens vegvesen, 2023):

• Regulere trafikken
• Varsle om farer og hindringer
• Lede trafikken til bestemmelsessted
• Opplyse om bruken av vegen og serviceanlegg
• Optisk ledning.

For å sikre at trafikkskilt brukes i samsvar med disse forutsetningene, er det utformet detaljerte retningslinjer for bruk, utforming, plassering og vedlikehold av skilt (se under Formelt ansvar og saksgang).

Feil ved trafikkskilt og mangelfullt vedlikehold av skilt kan påvirke trafikksikkerheten på ulike måter, avhengig av hvilken type skilt det gjelder. Eksempler er:

• Skilt som blir oversett eller misforstått kan ikke ha ønsket effekt, noe som kan føre til (utilsiktet) farlig atferd som fartsovertredelser, manglende overholdelse av vikeplikt, kjøring mot tillatt kjøreretning eller ulovlig parkering.
• Skilt som er overflødige, uoversiktlige, forvirrende eller uheldig plassert, kan virke distraherende.
• Vegvisningsskilt som er misvisende eller vanskelige å forstå, kan virke distraherende, og de kan føre til farlige kjøremanøvre (f.eks. for å rekke en avkjøring i siste øyeblikk) og til at førere tar unødvendige omveger.
• Skilt som fartsgrenseskilt, forbikjøringsforbud og innkjøring forbudt som ikke blir gjenkjent av automatisk skiltgjenkjenning, kan redusere effekten av førerstøttesystemer som er basert på skiltgjenkjenning (som f.eks. intelligent fartstilpasning).

En eldre norsk undersøkelse (Amundsen, 1986) viste at 32 prosent av 6.484 undersøkte skilt hadde skader og at mange eldre skilt hadde for dårlige refleksjonsegenskaper. En annen norsk undersøkelse viste at 60 prosent av 731 skilt på åtte vegstrekninger i Norge hadde feil og at det ved 5 prosent av skiltene var alvorlige feil som burde rettes umiddelbart (Ragnøy et al., 1990). De mest vanlige feilene var (i synkende rekkefølge): Feil plassering, feil utforming, overflødig skilt, feil skiltanvendelse, manglende skilt, feil avstand til kryss/andre skilt, ikke samsvar med oppmerking. Tilsvarende registreringer i de andre nordiske landene (Vaa et al., 1990; Muskaug, 1995) viste at det var feil ved 45 prosent av skiltene i Finland, 15 prosent av skiltene i Danmark og 14 prosent av skiltene i Sverige. I en kvalitetssikring av gangfelt på riksveger i 50-soner i Oslo ble det bare funnet seks gangfelt (av i alt 85) der det ikke var noen anmerkninger til utforming, oppmerking eller skilting. Den mest hyppige anmerkningen gjaldt skiltingen (Sørensen et al., 2010).

I den nasjonale databasen fra ulykkesanalysegruppene (UAG) er det til sammen 16 prosent av dødsulykkene (N=1956) hvor mangelfull eller feil skilting kan ha bidratt til ulykkene i 2005-2015:

• «Mangelfull/feil skilting/oppmerking» er angitt som en mulig årsaksfaktor for 4,8 prosent av alle dødsulykkene. I de fleste tilfellene er dette oppgitt som årsaksfaktorer med «liten betydning» (70 prosent) eller «stor betydning» (28 prosent). Kun i 2,2 prosent av ulykkene hvor mangelfull skilting/oppmerking er oppgitt som årsaksfaktor er den tillagt «avgjørende» betydning.
• Tiltaket «utbedring av skilt» er anbefalt i 8 prosent av alle dødsulykkene og tiltaket «innføre skilting» er anbefalt i 6 prosent av dødsulykkene.

Andelene hvor feil skilting/oppmerking er oppgitt som årsaksfaktor eller hvor innføring/utbedring av skilting er anbefalt som tiltak, har gått noe ned over tid, men endringene er relativt små og det er stor variasjon fra år til år. En analyse av sammenhengene mellom mangelfull eller feil skilting og andre faktorer ved ulykkene viser at andelen dødsulykker hvor mangelfull/feil skilting kan ha bidratt til ulykken er større (i synkende rekkefølge):

• I vegarbeidsområder (39 prosent) enn når det ikke er vegarbeid (16 prosent)
• I kryss (27 prosent) enn på strekninger (15 prosent)
• I motorsykkelulykker (27 prosent) enn i andre ulykker (14 prosent).
• I kurver (19 prosent) enn på rette strekninger (15 prosent)
• I ulykker i mørke på ubelyst veg (20 prosent) enn i ulykker i dagslys (16 prosent; minst i ulykker i mørke på belyst veg, 14 prosent)

Utbedring av feil skilting har til formål å sikre at skilting og vedlikehold av skilt er i samsvar med myndighetenes retningslinjer, slik at skiltene kan virke etter hensikten.

Beskrivelse av tiltaket

Det finnes mange ulike skilt som i Norge er beskrevet i Statens vegvesens håndbok N300 (2023). Generelt skilles mellom følgende type skilt:

Variable skilt og effekter på ulykker er beskrevet i et eget kapittel i Trafikksikkerhetshåndboken (kapittel 3.20).

Skiltnormalene (Statens vegvesen, 2023) gir retningslinjer for utforming, plassering og bruk av trafikkskilt. For en del skilt, er det gitt detaljerte retningslinjer for å sikre at skiltet bare brukes der det er helt nødvendig og at det ikke går «inflasjon» i skiltene, ved at de brukes så ofte at de mister troverdighet.

For at trafikkskiltene skal virke etter hensikten, må trafikantene under alle trafikk- og siktforhold kunne oppdage skiltet, oppfatte/lese, forstå, tro på og respektere skiltbudskapet, samt vurdere og reagere på budskapet (Statens vegvesen, 2023). For at skilt skal kunne oppfylle disse kravene, er det i håndbok N300 formulert noen generelle prinsipper for skilting:

• Så få skilt som mulig, men så mange som nødvendig
• Bare normerte skilt, skiltsymboler og skiltutforminger
• Fysiske endringer fremfor skilting
• Få og enkle reguleringer
• Enkle, korte, klare og entydige skiltbudskap
• Hensyn til det visuelle miljø.

I tillegg må skiltene holdes rene og skiftes ut ved behov.

Dette kapitlet handler om utbedring av feil skilting generelt. Kapitler i Trafikksikkerhetshåndboken som beskriver virkninger av spesifikke typer skilt er de fleste kapitler under 1 Veger og vegutforming og 3 Trafikkregulering; i tillegg til flere kapitler under 7 Trafikkopplæring og informasjon samt 8 kontroll og sanksjoner.

Virkning på ulykkene

Det er kun funnet tre undersøkelser som sier noe om mulige virkninger på ulykkene av å utbedre feil skilting:

Lyles et al. 1986 (USA)
Ford og Calvert 2003 (USA)
Lopez et al. 2016 (Spania)

De to første undersøkelsene gjelder utbedring av skilting. Et vektet gjennomsnitt av resultatene fra disse to studiene viser 20 prosent nedgang i antall personskadeulykker (95 prosent konfidensintervall [-27; -11]). Undersøkelsene er enkle før-og-etter­undersøkelser som ikke har kontrollert for mulige feilkilder som regresjon mot gjennomsnittet. Virkningen av utbedret skilting kan derfor være overvurdert. Undersøkelsene opplyser ikke noe om hvilke typer feil ved skiltingen som ble utbedret og hvor alvorlige disse feilene var. Siden studiene dessuten ikke kan anses som metodisk solide, kan resultatene ikke uten videre generaliseres.

Den tredje undersøkelsen, Lopez et al. (2016), viser betydningen av feil skilting som risikofaktor for personskadeulykker. I gjennomsnitt økte feil skilting ulykkesrisikoen med 78 prosent (+34; +136). Dette er imidlertid trolig en overvurdering; et mer realistisk anslag på virkningen er en ulykkesreduksjon på 30 prosent. Studien gir ingen detaljert beskrivelse av hvor alvorlige feilene var, men skiller mellom syv grupper av feil.

Flere studier viser at skiltenes plassering og kontekst har stor betydning for hvor sannsynlig det er at førere oppfatter og forstår skiltet, samt at de tilpasser atferden i tråd med skiltet. F.eks. viser Borowsky et al. (2008) at skilt som ikke er plassert etter normalen har mindre sjanse for å bli oppdaget og kognitivt bearbeidet enn skilt som er plassert etter normalen som i større grad tilsvarer førernes forventninger. Bazire og Tijus (2009) viser at skilt som er tatt ut av konteksten kan være vanskelige å forstå og at skilt som er plassert i «feil» kontekst (dvs. i en situasjon hvor trafikanter ikke normalt forventer skiltet) kan føre til forvirring, misforståelser eller at skiltet blir ignorert.

Settes det opp unødvendig mange skilt kan dette virke distraherende, og enkelte skilt kan bli oversett og dermed miste sin virkning. Eldre tyske studier viste at antall skilt i Tyskland kunne vært redusert med 20 prosent uten at dette ville ha negative effekter på trafikksikkerheten (Aprath et al., 1992).

På mister fartsgrenseskilt effekten dersom de ikke blir gjentatt. Jongen et al. (2011) viste i et simulatorforsøk at flere gjentakelser av fartsgrensen førte til lavere gjennom­snittsfart på slutten av strekningen (hvor fartsgrensen hadde blitt nedskiltet fra 90 til 70 km/t).

Virkning på framkommelighet

Det er ikke funnet undersøkelser som viser hvordan utbedring av feil skilting virker på framkommeligheten.

Når det gjelder vegvisningskilt kan en hensiktsmessig utforming ha betydning for framkommeligheten ved at skilt som er vanskelige å lese, uforståelige eller misvisende kan føre til at noen vil kjøre unødvendige omveger.

Virkning på miljøforhold

Det er ikke funnet undersøkelser som viser hvordan utbedring av feil skilting virker på miljøforhold. Som for fremkommeligheten kan en hensiktsmessig utforming av vegvisningsskilt ha betydning for miljøforhold. Dersom skiltingen fører til at noen kjører unødvendige omveger, vil dette ha negative miljømessige effekter.

Kostnader

I 2005 var kostnadene for ulike tiltak rettet mot skilt beregnet til å være som følgende (Statens vegvesen, håndbok V720, 2005):

Prisene baserer seg på gjennomsnittlige anbuds-/ entreprisekostnader i 2004. Prisene inkluderer ikke mva., byggeledelse, rigg, byggeplan, grunnerverv, evt. trafikkulemper eller uforutsett. For å komme fram til kostnadene som inkluderer disse elementene, anbefales det å legge til i snitt 35 prosent.

Kostnadene per km veg til vasking av skilt avhenger av vegens trafikkmengde og av om vegen saltes eller ikke. Høyest er kostnadene på veger med stor trafikk der det saltes.

Nyttekostnadsvurderinger

Det er ikke funnet noen nyttekostnadsvurderinger av å utbedre feil skilting. For å belyse mulige virkninger er det utarbeidet et regneeksempel under de følgende forutsetningene:

• Utbedring av feil skilting koster 25.000 per km veg pluss årlige driftskostnader på 2.500 kr.
• Vegen er en representativ riks- eller fylkesveg
• Det normale antall personskadeulykker per million kjøretøykilometer beregnes med aktuelle ulykkesmodeller (Høye, 2016)
• Antall personskadeulykker reduseres med 15 prosent, alternativt med 2 prosent
• Effekten varer i fem år med 4,0 prosent kalkulasjonsrente og en skattefaktor på 20 prosent
• Verdsettingen av reduserte personskader er som oppgitt i Statens vegvesen håndbok V712, konsekvensanalyser (Statens vegvesen, 2021).

Normale antall personskadeulykker per mill. kjøretøykilometer og forholdet mellom nytte og kostnader under disse forutsetningene er oppsummert i tabell 2.8.1 for veger med ulike antall kryss.

Tabell 2.8.1: Normale antall personskadeulykker (Psu) per mill. kjøretøykilometer og forholdet mellom nytte og kostnader (N/K) for veger med ulike antall kryss ved ulike effekter på antall Psu (-15 eller -2 prosent).

Utbedring av feil skilting er samfunnsøkonomisk lønnsomt når ulykkene reduseres med 15 prosent. Hvis ulykkesreduksjonen er på 2 prosent, er det bare lønnsomt på veger med flere kryss. Dersom virkningen er større, kan kostnadene være tilsvarende høyere uten at tiltaket ville bli ulønnsomt.

Formelt ansvar og saksgang

Initiativ til tiltaket

Initiativ til utbedring av feil skilting kan f.eks. komme fra trafikanter, ansatte i Statens vegvesen eller vedlikeholdsentreprenører / vedlikeholdspersonale som i sitt arbeid oppdager feil skilting.

Formelle krav og saksgang

Formelle krav til trafikkskilt er gitt i Statens vegvesens håndbøker. De mest sentrale håndbøkene mht. til skilting er:

• Håndbok N300 Trafikkskilt:Skiltnormalen inneholder tekniske bestemmelser og retningslinjer for anvendelse og utforming av offentlige trafikkskilt. Skiltnormalen fastsettes av Vegdirektoratet med hjemmel i skiltforskriften.
• Håndbok R310 Trafikksikkerhetsutstyr:Tekniske krav til trafikkskiltene og til andre trafikkanordninger
• Håndbok V320 Planlegging og oppsetting av trafikkskilt
• Håndbok V321 Variable trafikkskilt
• Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold
• Retningslinjer og veiledning for skilting i spesifikke situasjoner:
  • Håndbok N301 Arbeid på og ved veg
  • Håndbok N302 Vegoppmerking
  • Håndbok N303 Trafikksignalanlegg
  • Håndbok N500 Vegtunneler
  • Håndbok V122 Sykkelhåndboka
  • Håndbok V123 Kollektivhåndboka
  • Håndbok V128 Fartsdempende tiltak
  • Håndbok V718 Bompengeprosjekter
  • Håndbok V127 Gangfeltkriterier
  • Håndbok V322 Trafikksignalanlegg
  • Håndbok V323 Reklame og trafikkfare
  • Håndbok R611 Trafikkberedskap

Skiltenes betydning er forklart i vegtrafikkloven, trafikkreglene og skiltforskriftene.

Dersom et nytt skilt skal settes opp må saken behandles i samsvar med skiltforskriftene. Dersom eksisterende skilt kun skal byttes ut med et tilsvarende nytt, er dette å betrakte som vegvedlikehold som ikke krever noe formelt vedtak ut fra skiltforskriftene.

Ansvar for gjennomføring av tiltaket

Skiltmyndighetene er «de myndigheter som har hjemmel til å sette opp og ta ned offentlige trafikkskilt. Skiltmyndigheten er fastsatt i skiltforskriften med hjemmel i vegtrafikkloven §5» (Statens vegvesen, håndbok N300, 2023). En oversikt er gitt i håndbok N300. Utgifter til offentlige trafikkskilt på offentlig veg dekkes av vegholder.

Skiltmyndighetene er ansvarlige for at skiltingen er feilfri og for å gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre dette. Kostnader til utbedring av feil skilting dekkes av staten for riksveg, fylkeskommunen for fylkesveg og kommunen for kommunal veg.

Referanser

Amundsen, F. H. (1986) Trafikkskiltenes tilstand og vedlikehold. En gjennomgang av trafikkskiltenes betydning og vedlikeholdsmessige standard. Rapport. Transportøkonomisk institutt, Oslo.

Aprath, K., Behrendt, J., Dilling, J., Ellinghaus, D., Erke, H. & Vogt, H. (1992). Modellversuch «Weniger Verkehrszeichen». Forschungsberichte der Bundesanstalt für Straßenwesen, 1992-11.

Bazire, M., & Tijus, C. (2009). Understanding road signs. Safety Science, 47(9), 1232-1240. doi:DOI: 10.1016/j.ssci.2009.03.013

Borowsky, A., D. Shinar, et al. (2008). Sign location, sign recognition, and driver expectancies. Transportation Research Part F: 459-465.

Elvik, R. (2006). Road safety inspections: safety effects and best practice guidelines. Report 850. Institute of Transport Economics, Oslo.

Ford, S. H. & Calvert,, E.C. (2003). Evaluation of a low-cost program of road system traffic safety reviews for county highways. Transportation Research Record 1819,              231-236.

Høye, A. (2016). Utvikling av ulykkesmodeller for ulykker på riks- og fylkesvegnettet i Norge (2010-2015). TØI-Rapport 1529/2016. Oslo. Transportøklnomisk institutt.

Jongen, E. M., Brijs, K., Mollu, K., Brijs, T., & Wets, G. (2011). 70 km/h Speed Limits on Former 90 km/h Roads Effects of Sign Repetition and Distraction on Speed. Human Factors: The Journal of the Human Factors and Ergonomics Society, 53(6), 771-785.

Lopez, G., de Ona, J., Garach, L., Baena, L. (2016). Influence of deficiencies in traffic control devices in crashes on two-lane rural roads. Accident Analysis and Prevention, 96, 130-139.

Lyles, R.W., Lighthizer, D.R., Drakopoulus, A. & Woods, S. (1986). Efficacy of Jurisdiction-Wide Traffic Control Device Upgrading. Transportation Research Record, 1068, 34-41.

Muskaug, R. (1995). Trafikkskilting i Norden. Situasjonsbeskrivelse og grunnlag for framtidig forenkling og harmonisering. TemaNord 1995, 547. Nordisk Ministerråd, København.

Ragnøy, A., T. Vaa & R. H. Nilsen (1990). Skilting i Norge. Resultater fra registrering og evaluering av 8 vegstrekninger i Østlandsområdet. TØI-notat 945. Transportøkonomisk institutt, Oslo.

Statens vegvesen (2021). Håndbok V712 Konsekvensanalyser.

Statens vegvesen (2023). Håndbok N300 Trafikkskilt (Normal).

Statens vegvesen (2005). Håndbok V720 Trafikksikkerhetsrevisjoner og -inspeksjoner.

Statens vegvesen (2012). Håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold.

Sørensen, M. W. J., M. Mosslemi, et al. (2010). Kvalitetssikring av gangfelt i 50-soner i Oslo. Rapport 1058. Oslo, Transportøkonomisk institutt.

Vaa, T., Beilinson, L.; Helmers, G. et al. (1990). Registrering av faktisk skiltbruk i Norden. Resultater fra registrering og evaluering av 32 vegstrekninger i Danmark, Finland, Norge og Sverige. Rapport 69. Transportøkonomisk institutt, Oslo.