4.37 Varsling for myke trafikanter med automatisk nødbrems

Revision 2023: Alena Høye, TØI

Kilde: Shutterstock

Varsling for myke trafikanter med automatisk nødbrems er et førerstøttesystem som kan oppdage fotgjengere og ev. også syklister foran bilen, varsle føreren og sette i gang en nedbremsing for å unngå påkjørsler eller redusere skadegraden ved å redusere farten i kollisjonsøyeblikket. Empiriske studier viser at slike systemer reduserer antall påkjørsler av fotgjengere med 24 prosent. For påkjørsler av syklister er det derimot ikke funnet noen virkning. For dørvarsling er det ikke funnet empiriske studier som har undersøkt virkningen på verken ulykker eller føreratferd.

Problem og formål

Når fotgjengere eller syklister blir påkjørt av en personbil, har bilføreren ofte ikke sett fotgjengeren eller syklisten og bremset for sent, for lite eller ikke i det hele tatt.

Drepte eller hardt skadde fotgjengere og syklister utgjorde i 2012-2021 henholdsvis 13 prosent og 11 prosent av alle drepte eller hardt skadde i politirapporterte personskadeulykker.

Av alle som ble skadd eller drept i politirapporterte personskadeulykker i Norge i 2012-2021, var andelen som ble drept eller hardt skadd:

14 prosent av alle skadde og drepte
22 prosent av skadde og drepte fotgjengere
18 prosent av skadde og drepte syklister.

Det viser at fotgjengere og syklister har høyere risiko for å bli drept eller hardt skadd, gitt at de er innblandet i en politiregistrert personskadeulykker, enn andre trafikantgrupper.

Disse tallene gjelder fotgjengere og syklister i alle typer ulykker, både ulykker hvor en fotgjenger eller syklist er påkjørt av en personbil, og andre ulykker. Eneulykker med fotgjengere inngår ikke offisiell ulykkesstatistikk. Eneulykker med syklister er sterkt underrepresentert. Også andre ulykker med fotgjengere eller syklister er underrepresentert, især for lavere skadegrader. Andeler drepte og hardt skadde i offisiell ulykkesstatistikk er derfor vanskelige å sammenlignet mellom ulike trafikantgrupper. Hadde man hatt informasjon om alle personskadeulykker, hadde andelene drepte og hardt skadde trolig vært betydelig mindre for fotgjengere og syklister.

Fotgjengerulykker er i gjennomsnitt mer alvorlige når fotgjengeren blir påkjørt av et tungt kjøretøy eller en motorsykkel enn av en personbil, mens skadegraden ikke er signifikant forskjellig mellom fotgjengere som er påkjørt av personbiler og syklister i en studie fra Australia (Nasri et al., 2022). Eldre fotgjengere (60 år eller eldre) har betydelig høyere skadegrad ved påkjørsler enn yngre fotgjengere (Nasri et al., 2022).

Risikoen for å få alvorlige skader i en påkjørsel øker med økende fart. Risikoen for å bli drept når en fotgjenger blir påkjørt av en bil, øker betydelig med økende fart og nærmer seg 100 prosent ved omtrent 100 km/t (Rosén et al., 2011). I en metaanalyse av 20 studier har Hussain et al. (2019) undersøkt sammenhengen mellom bilens fart i fotgjengerpåkjørsler og risikoen for at fotgjengeren bli drept eller alvorlig skadd. For fart mellom 30 og 70 km/t viser resultatene at risikoen for at fotgjengeren bli drept, er på omtrent fem prosent når bilen har en fart på 30 km/t og at risikoen øker i gjennomsnitt med 11 prosent per km/t høyere fart. Dvs. at risikoen er på 5,55 prosent ved en fart på 31 km/t, på 14,2 prosent ved 40 km/t og ved 40,3 prosent ved 50 km/t. Risikoen for å bli alvorlig skadd, øker i gjennomsnitt med 7 prosent per km/t høyere fart.

Figur 4.37.1 viser fordelingen av treffpunkter i ulykker hvor en personbil kjører på en fotgjenger eller en syklist. Figuren viser at de aller fleste biler som kjører på en fotgjenger eller syklist, treffer disse med fronten (i 67-76 prosent av påkjørslene). Fordelingene er basert på norsk ulykkesstatistikk fra 1983-1999. Fra senere år inneholder ulykkesstatistikken ikke informasjon om treffpunkter.

Figur 4.37.1: Fordeling av treffpunkter i ulykker hvor en personbil kjører på en fotgjenger (t.v.) eller en syklist (t.h.).

En av de mest vanlige typer sykkel-bil-kollisjoner er ulykker hvor en syklist kjører inn i en åpen bildør, såkalt dørulykker eller dooring (Braun et al., 2022).

Varsling for myke trafikanter har som formål å redusere bilers risikoen for å kjøre på fotgjengere og/eller syklister eller å gjøre slike ulykker mindre alvorlige når de ikke kan unngås. Dørvarsling skal redusere risikoen for at syklister kjører inn i åpne bildører.

Beskrivelse av tiltaket

Varsling for myke trafikanter er førerstøttesystemer som kan oppdage fotgjengere og ev. også syklister foran bilen og varsle føreren når bilen er på kollisjonskurs med en fotgjenger eller syklist. Når et slikt system er koblet til automatisk nødbrems (Automatic Emergency Brake, AEB), kan bilen i tillegg bremse ned for å unngå en kollisjon, eller for å redusere skadegraden hvis det ikke er mulig å unngå påkjørselen. Slike systemer betegnes gjerne som «Exit warning» eller «Safe Exit Assist».

Systemet kan i tillegg være koblet til «Automatic Emergency Steering» (AES), slik at bilen i tillegg til å bremse kan styre unna dersom en kollisjon eller ikke lar seg unngå.

I 2014 hadde ni av de 50 mest solgte bilmodellene i Norge fotgjengervarsling med AEB som ekstrautstyr. I fire av modellene kan bilen også oppdage syklister.

Dørvarsling skal forhindre at bilførere åpner døren mens en syklist befinner seg ved siden av bilen eller nærmer seg bilen bakfra slik at den ville kjøre inn i den åpne bildøren.

Noen systemer kan i tillegg oppdage syklister ved siden av bilen. For å unngå ulykker hvor en syklist kjører inn i en åpen bildør, kan systemet enten informere førere, som regel med et lys på sidespeilet, varsle føreren når denne skal åpne døren, eller forhindre at døren kan åpnes. Varslinger kan gis f.eks. med lys i ett av speilene, vibrasjon på gasspedal, ratt, eller dørhåndtak, avhengig av situasjonen.

I testprogrammet Euro NCAP inngår separate vurderinger av AEB som bremser for fotgjengere og AEB som bremser, samt ev. styrer unna, for syklister.

Andre typer automatisk nødbrems som skal redusere risikoen for kollisjoner med andre motorkjøretøy, er beskrevet i kapittel 4.18.

Virkning på ulykker

Virkningen på ulykker av ulike førerstøttesystemer på ulykker med fotgjengere og/eller syklister er undersøkt av:

Isaksson-Hellman & Lindman, 2019 (Sverige)
Wakeman et al., 2019 (USA)
Leslie et al., 2021 (USA)
Spicer et al., 2021 (USA)
Cicchino, 2022 (USA)

Fotgjengervarsling med AEB reduserer det totale antall fotgjengerulykker sammenlagt med 24 prosent (95-prosent konfidensintervall [-31; -17]). De aller fleste resultatene gjelder personskadeulykker.

Cicchino (2022) har oppgitt effekter for ulike skadegrader, men det er ingen systematiske forskjeller. Dvs. at tiltaket ikke har større (eller mindre) effekt i mer alvorlige ulykker. Chauvel et al. (2013) viser med hjelp av dybdestudier og politirapportert ulykkesstatistikk at tiltaket potensielt kan forhindre omtrent 15 prosent av alle drepte fotgjengere og 38 prosent av alle alvorlig skadde fotgjengere som er påkjørt av personbiler.

Syklistvarsling med AEB har ikke vist seg å ha noen effekt på antall syklistpåkjørsler (+3% [-35; +62]). Resultatet er basert på kun én studie (Isaksson-Hellman & Lindman, 2019).

Dørvarsling: Det er ikke funnet studier som har undersøkt hvordan dørvarsling påvirker ulykkesrisikoen.

Virkninger på føreratferd: Det er ikke funnet empiriske studier som har undersøkt virkningen av varsling for myke trafikanter med AEB på føreratferd i ekte trafikk.

Teoretisk kan varsling for myke trafikanter med AEB føre til at førere blir mindre oppmerksomme på fotgjengere/syklister eller at de tar større sjanser fordi de stoler på at systemet vil forhindre en påkjørsel uansett kjøremåte. Slike effekter vil kunne føre til lengre reaksjonstider og dermed større risiko for påkjørsler i situasjoner hvor systemet ikke er effektiv.

Slike effekter kan forsterkes dersom førere er av den oppfatningen at slike systemer kan forhindre (alle) påkjørsler av mye trafikanter, selv om de i de fleste situasjonene kun vil gjøre påkjørslene mindre alvorlige.

Virkning på framkommelighet

Varsling for myke trafikanter har ingen kjente virkninger på framkommeligheten. Slike systemer påvirker farten kun i situasjoner hvor en kollisjon er nært forestående og har derfor trolig ingen effekt på fart i normale kjøresituasjoner.

Virkning på miljøforhold

Varsling for myke trafikanter med AEB har ingen kjente virkninger på miljøforhold.

Kostnader

Varsling og automatisk nødbrems for fotgjengere og syklister selges som regel enten som standardutstyr eller som del av en større pakke, dvs. i kombinasjon med flere andre førerstøttesystemer.

Nytte-kostnadsvurderinger

Det foreligger ingen nytte-kostnadsvurderinger av varsling for myke trafikanter med AEB. .

Formelt ansvar og saksgang

Initiativ til tiltak

Initiativ til endringer i Kjøretøyforskriften kan bli tatt av Vegdirektoratet, bilbransjen eller som følge av norsk deltakelse i internasjonalt kjøretøyteknisk samarbeid. Reduksjon av bilavgift for nye biler med ulike typer førerstøttesystemer kan fastsettes av Finansdepartementet. Forsikringsselskaper kan redusere forsikringspremien for biler som er utstyrt med førerstøttesystemer.

Formelle krav og saksgang

Det er ikke fastsatt formelle krav i den Norske Kjøretøyforskriften til førerstøttesystemene som er beskrevet i dette kapitlet. Det er heller ingen avgiftslettelser.

Endring av Kjøretøyforskriften må behandles som forskriftsendring etter forvaltningsloven. Dette innebærer at berørte parter skal gis anledning til å uttale seg før en endring vedtas. Krav til nye biler berører i første rekke bilbransjen. Bilbransjen må derfor gis anledning til å uttale seg før endringer vedtas.

Ansvar for gjennomføring av tiltaket

Produsent eller importør av kjøretøy er ansvarlig for at de krav som stilles til nye kjøretøy og de typegodkjenninger som er gitt blir etterlevet. Statens vegvesens trafikkstasjoner utfører stikkprøvekontroller av typegodkjente kjøretøy (fabrikknye biler før de selges) for å sikre at regelverket respekteres.

Tiltakene som er beskrevet i dette kapitlet, krever ingen utbygging eller innføring av ny teknologi i vegsystemet. En bilkjøper vil stå fritt til å velge en bil med slikt utstyr eller kjøpe dette som ekstra utstyr. Kostnader til utvikling av tiltaket bæres av bilprodusenten, mens bilkjøper bærer kostnadene ved et eventuelt kjøp.

Referanser

Braun, C. T., Hetmank, C., Exadaktylos, A. K., & Klukowska-Rötzler, J. (2022). Dooring Bicycle Accidents with Severe Injury Patterns: 10-Year Study of a Level 1 Trauma Center. Praxis, 111(13), 722-729.

Chauvel, C., Page, Y., Fildes, B., & Lahausse, J. (2013). Automatic emergency braking for pedestrians – effective target population and expected safety benefits. Retrieved from Proceedings of the 23rd International Technical Conference on the Enhanced Safety of Vehicles (ESV).

Cicchino, J. B. (2022). Effects of automatic emergency braking systems on pedestrian crash risk. Accident Analysis & Prevention, 172, 106686.

Hussain, Q., Feng, H., Grzebieta, R., Brijs, T., & Olivier, J. (2019). The relationship between impact speed and the probability of pedestrian fatality during a vehicle-pedestrian crash: A systematic review and meta-analysis. Accident Analysis & Prevention, 129, 241-249.

Isaksson-Hellman, I., & Lindman, M. (2019). Real-world evaluation of driver assistance systems for vulnerable road users based on insurance crash data in Sweden. In Proceedings of the 26th Enhanced Safety of Vehicles International Conference.

Leslie, A.J., Kiefer, R.J., Meitzner, M.R., Flannagan, C.A. (2021). Field effectiveness of General Motors advanced driver assistance and headlighting systems. Accident Analysis and Prevention 159, 106275.

Nasri, M., Aghabayk, K., Esmaili, A., & Shiwakoti, N. (2022). Using ordered and unordered logistic regressions to investigate risk factors associated with pedestrian crash injury severity in Victoria, Australia. Journal of safety research, 81, 78-90.

Rosén, E., Källhammer, J.-E., Eriksson, D., Nentwich, M., Fredriksson, R., & Smith, K. (2010). Pedestrian injury mitigation by autonomous braking. Accident Analysis & Prevention, 42(6), 1949-1957.

Spicer, R., Vahabaghaie, A., Murakhovsky, D., Bahouth, G., Drayer, B., Lawrence, S.S. (2021). Effectiveness of advanced driver assistance systems in preventing system relevant crashes. SAE International Journal of Advances and Current Practices in Mobility 3 (4), 1697–1701.

Wakeman, K., Moore, M., Zuby, D., & Hellinga, L. (2019). Effect of Subaru eyesight on pedestrian-related bodily injury liability claim frequencies. In Proceedings of the 26th Enhanced Safety of Vehicles International Conference.