heading-frise

5.4 Godkjenning og kontroll av verksteder og kontrollorgan

Foto: SVV

Krav om godkjenning av kjøretøyverksteder bidrar til å øke standarden på verkstedene. Verksteder som holder høy standard utfører bedre reparasjoner enn verksteder som holder lav standard. Bedre reparasjoner betyr at en høyere andel av tekniske feil og mangler utbedres korrekt. Det er uvisst om dette reduserer ulykkesrisikoen for lette biler. For tunge biler er det sannsynlig at utbedring av tekniske feil og mangler reduserer ulykkesrisikoen.

Problem og formål

For til enhver tid å være i forskriftsmessig stand, må kjøretøy vedlikeholdes. Slikt vedlikehold krever ofte at kjøretøyet må repareres, da deler og utstyr er utsatt for slitasje. Også etter ulykker og andre skader må kjøretøy ofte repareres.

Reparasjoner av kjøretøy kan gjøres privat innenfor visse grenser, men utføres oftest av verksted. Bilverkstedene spiller derfor en viktig rolle i arbeidet med å holde kjøretøyene i forskriftsmessig og trafikksikker stand. Periodisk kontroll av kjøretøy blir også for det meste utført av verksteder. I 2017 ble 92,2 % av periodiske kjøretøykontroller i Norge utført av verksteder (Opplysningsrådet for veitrafikken, 2018). Lette biler som fremstilles til periodisk kontroll har i gjennomsnitt tekniske feil og mangler som øker deres ulykkesrisiko med 7 % (Christensen & Elvik, 2007). Tekniske feil og mangler ved tunge godsbiler øker deres ulykkesrisiko med 113 % (Jones & Stein, 1989; Teoh et al., 2017).

Det er dokumentert at verksteder ikke alltid utfører tilfredsstillende arbeid. For å sikre at bilverkstedenes arbeid holder en viss standard, er det gitt en egen forskrift om god­kjenning av kjøretøyverksteder. Tanken bak forskriften, er at ved å stille visse krav til verkstedene, vil man sikre at verkstedenes arbeid holder en høy kvalitet, noe som igjen skal gi kjøretøyene lavere ulykkesrisiko.

Godkjenning og tilsyn med verksteder og kontrollorgan skal sikre høy kvalitet på reparasjoner og beskytte verkstedenes kunder mot ukyndig utført arbeid.

Beskrivelse av tiltaket

Det fantes tidligere en egen bilverkstedlov. Forskrifter om godkjenning og tilsyn med verksteder er nå gitt med hjemmel i vegtrafikkloven.

Hovedregelen i forskrift om godkjenning av kjøretøyverksteder er at verksted skal være godkjent (autorisert) av Statens vegvesen. Godkjenning gis i følgende klasser:

a – d) Bilverksted for alle / lette / middels tunge / tunge kjøretøy
e) Motorsykkel- og mopedverksted
f) Bilskadeverksted
g) Bilelektro-/drivstoffanleggverksted
h) Bilbremseverksted
i) Bildieselverksted
j) Hjulutrustningsverksted
k) Påbyggerverksted
l) Traktorverksted.

Et verksted kan være godkjent i flere klasser. For å bli godkjent må et verksted oppfylle detaljerte krav til personale, lokaler, utstyr og maskiner. Godkjente verksteder plikter å opprette et kvalitetsstyringssystem.

En del vedlikeholds- og reparasjonsarbeider på kjøretøy er unntatt fra godkjenningsplikt. Dette gjelder i hovedsak reparasjoner og utskiftinger som ikke omfatter bærende konstruksjoner og vitale deler på kjøretøyet (for eksempel skifte av hele hjul, men ikke skifte av dekk).

Virkning på ulykkene

Virkningen på ulykkene av godkjenning og tilsyn med verksteder og kontrollorgan er ikke dokumentert. Sammenhengen er indirekte og vanskelig å undersøke. Den tenkte sammenhengen mellom forskrift om kjøretøyverksteder og ulykkene er som følgende:

Krav til verksteder → Verkstedstandard → Reparasjonsstandard → Teknisk stand → Ulykker

Ved å stille krav til verksteder, søker man å oppnå en bedre standard på verkstedene. Dette forutsettes i neste omgang å føre til bedre standard på de reparasjoner verk­stedene utfører, slik at kjøretøyene får færre tekniske feil og mangler. Færre tekniske feil og mangler på kjøretøy forutsettes å redusere ulykkestallene.

Det foreligger ingen undersøkelse der alle ledd i denne årsakskjeden er undersøkt. En eldre undersøkelse av hvordan forskrift om kjøretøyverksteder praktiseres (Elvik, 1983) viste at verksteder som kontrolleres hyppig av Statens vegvesen (Biltilsynet) har høyere standard enn verksteder som kontrolleres sjelden. Datagrunnlaget for denne under­søkelsen er re-analysert (Elvik, 2021), spesielt med tanke på å få mer presis kunnskap om sammenhengen mellom verkstedstandard og reparasjonsstandard enn den opprinnelige dataanalysen ga. Sammenhengen mellom verkstedstandard og reparasjonsstandard er vist på figur 5.4.1.

Verkstedstandard ble målt med en indeks. Et verksted som oppfylte alle krav til godkjenning oppnådde verdien 72 på denne indeksen. Maksimalt oppnåelig verdi var 100. Reparasjonsstandard ble målt ved andelen av utførte reparasjoner som ifølge inspektør fra Statens vegvesen var korrekt utført. Jo høyere andel korrekt utførte reparasjoner, desto høyere reparasjonsstandard.

Figur 5.4.1: Sammenheng mellom verkstedstandard og reparasjonsstandard (Elvik, 2021).

Verkstedene ble delt i åtte grupper på grunnlag av sin indeksverdi for verkstedstandard. I hver gruppe ble andelen korrekt utførte reparasjoner kartlagt. Resultatet er de åtte datapunktene i figur 1. Disse viser at jo høyere standard et verksted har, desto høyere er andelen korrekt utførte reparasjoner. Figuren viser at ikke alle verksteder oppfylte alle krav til godkjenning, siden de oppnådde mindre enn 72 poeng på indeksen for verkstedstandard (datapunktene til venstre for den stiplede linjen). Det ble også gjort en multivariat regresjonsanalyse, siden kvaliteten på reparasjoner kan tenkes å bli påvirket av andre ting enn verkstedenes standard (Elvik, 2021). I denne analysen ble det kontrollert for antall reparasjoner, antall ansatte, antall bilmerker et verksted hadde spesialverktøy for, antall år siden siste kontroll av Statens vegvesen og hvor lenge verkstedet hadde vært i drift. Analysen bekreftet at verkstedstandard har betydning for reparasjonsstandard. Sammenhengen som fremkom i den multivariate analysen er vist ved linjen i figur 1. Verksteder i gruppen med lavest standard (lengst til venstre) kan ventes å utføre 65 % av reparasjonene korrekt. Verksteder i gruppen med høyest standard (lengst til høyre) kan ventes å utføre 93 % av reparasjonene korrekt.

Moderne biler har mye avansert elektronikk og er vanskeligere å reparere enn biler der alle komponenter er rent mekaniske. En tysk studie (Hoffmann et al., 2021) viser at veiledning gitt til bilmekanikere i form av «augmented reality» fører til bedre kvalitet på reparasjoner enn veiledning gitt i form av håndbøker. Augmented reality er veiledning gitt i form av tredimensjonale instruksjonsbilder som vises i et headset bilmekanikeren tar på seg.

Det ser ut til at krav om godkjenning av verksteder og kontroll av verksteder øker verkstedstandarden. Økt verkstedstandard øker kvaliteten på reparasjoner. Bedre kvalitet på reparasjoner betyr færre tekniske feil og mangler på kjøretøy. Spørsmålet er om det siste leddet i årsakskjeden, at færre tekniske feil og mangler gir færre ulykker, er dokumentert.

For lette kjøretøy fant Christensen og Elvik (2007) at feil som ble påvist ved periodisk kjøretøykontroll bidro til å øke den gjennomsnittlige ulykkesrisikoen per bil med 7% det siste året før kontroll. 95-96% av feil påpekt ved periodisk kontroll ble utbedret. Kvaliteten på reparasjonene var følgelig meget høy. Likevel fant studien ingen nedgang i ulykker etter at feilene ble utbedret. Forklaringen på dette er ukjent, men det kan tenkes at førerne har tilpasset atferden til bilens tekniske stand. I perioden før kontroll var ikke atferds­tilpasningen tilstrekkelig til å hindre en liten økning i ulykkesrisiko, men etter kontroll ser atferdstilpasning ut til å ha eliminert den nedgang i ulykkesrisiko man ellers kunne ha fått.

For tunge kjøretøy viser Elvik (2002) at teknisk utekontroll påvirker antall ulykker. En 100% økning i antall kontroller i løpet av et år reduserte antall ulykker der tunge kjøretøy var innblandet med 6,5%. Det forelå ingen data om hvilke tekniske feil og mangler kjøretøyene hadde. Det er likevel rimelig å tro at utbedring av tekniske feil og mangler ved tunge kjøretøy reduserer ulykkesrisikoen, siden slike feil mer enn fordobler ulykkesrisikoen.

 Virkning på framkommelighet

Forskrift om kjøretøyverksteder har ingen dokumenterte virkninger på framkommeligheten.

Virkning på miljøforhold

Forskrift om kjøretøyverksteder har ingen dokumenterte virkninger på miljøforhold.

Kostnader

Det foreligger ikke oppdaterte kostnadstall. I 1997 var Statens vegvesens kostnader til godkjenning og kontroll av verksteder i størrelsesorden 2 mill. kr. per år. I dagens pengeverdi kan dette være omkring 4-5 mill. kr. per år.

Nytte-kostnadsvurderinger

Det er ikke mulig å tallfeste virkningen på ulykkene av forskrift om kjøretøyverksteder. Det er derfor ikke grunnlag for å gjøre nyttekostnadsvurderinger. De årlige kostnadene til godkjenning og tilsyn med verksteder og kontrollorgan tilsvarer kostnadene ved litt mer enn en politirapportert personskadeulykke.

Formelt ansvar og saksgang

Initiativ til tiltaket

Den som ønsker å drive verksted for motorkjøretøy må sørge for å innhente godkjenning av verkstedet. Søknad om godkjenning sendes til Statens vegvesen. Som ledd i behandlingen av søknaden, vil Statens vegvesen inspisere verkstedlokalene.

Formelle krav og saksgang

Forskrift om kjøretøyverksteder gir nærmere regler om hvilke typer reparasjoner som er godkjenningspliktige og hvilke kjøretøy godkjenningsplikten gjelder for. For at et verksted skal bli godkjent, må lokalene og teknisk utstyr være egnet for formålet og virksomheten må dokumentere at de har en teknisk leder som oppfyller bestemte kompetansekrav.

Forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy gir nærmere regler om hvilke typer kjøretøy som er underlagt periodisk kontroll, hvem som kan utføre kontrollene og hva som er det nærmere innholdet i kontrollene. Også kontrollorganene må oppfylle bestemte krav til lokaler, utstyr og kompetanse for å bli godkjent.

Ansvar for gjennomføring av tiltaket

Statens vegvesen ved regionvegkontoret har myndighet til å godkjenne og føre tilsyn med godkjenningspliktig reparasjonsvirksomhet og med kontrollorganer for periodisk kontroll. Regionvegkontoret kan tilbakekalle godkjenningen som verksted og kontrollorgan midlertidig eller for alltid dersom kravene til etablering og drift er brutt. Det samme gjelder dersom kvaliteten på arbeidet ikke er tilfredsstillende.

Referanser

Christensen, P., Elvik, R. (2007). Effects on accidents of periodic motor vehicle inspection in Norway. Accident Analysis and Prevention, 39, 47-52.

Elvik, R. (1983). Bilverkstedloven. En undersøkelse av reparasjonsstandard, verkstedstandard og hvordan verkstedene vurderer loven. Rapport. Oslo, Transportøkonomisk institutt.

Elvik, R. (2002). The effect on accidents of technical inspections of heavy vehicles in Norway. Accident Analysis and Prevention, 34, 753-762.

Elvik, R. (2021). Re-analyse av data om verkstedstandard og reparasjonsstandard i Elvik (1983). arbeidsdokument 51780. Oslo, Transportøkonomisk institutt.

Hoffmann, C. C. H., Prilla, M. M. P., Wundram, K. K. W., Emmermann, B. B. E. (2021). Augmented reality guidance for car repairs: immediate and long-term effects. Proceedings of Conference Mensch und Computer 2021.

Jones, I. S., Stein, H. S. (1989). Defective equipment and tractor-trailer crash involvement. Accident Analysis and Prevention, 21, 469-481.

Opplysningsrådet for veitrafikken. (2018). Kjøretøystatistikk 2017. Oslo, Opplysningsrådet for veitrafikken.

Teoh, E., Carter, D. L., Smith, S., McCartt, A. T. (2017). Crash risk factors for interstate large trucks in North Carolina. Journal of Safety Research, 62, 13-21.